JDBstoriie -

The Afterparty #2

Justin´s synpunkt 

 

Jeg sto utenfor klubben med noen kompiser rundt meg. Jeg hadde en god følelse i meg i dag. Det hadde jeg hatt siden jeg sto opp. Øynene mine vandret fram og tilbake som en turist. Jeg elsket å bare se på mennesker. Dikte opp egen historie om de, se på hva de gikk med. Det var vell noe vi alle var glad i å gjøre.
Paparazziene sto utenfor klubben og tok bilde av alle de fikk øye på. De kunne ikke gå glipp av noe.
En gul taxi stoppet rett ved fortauet, bare noen få meter fra meg. Døren lukket seg opp og øynene mine så rett på beinet som strakte seg ut. Lange, brune silkemyke bein. Øynene mine fortsatte å se på. En lang, enkel kjole med en sexy rødfarge. Jenten kom seg ut av taxien og det første jeg la merke til var hvor naturlig hun så ut. Alle de andre jentene brukte slike kvelder som dette som en unnskyldning på å legge lag på lag med sminke. Men ikke hun. Hun hadde en fantastisk glød i ansiktet og til tross for at jeg var gutt, så var jeg nesten misunnelig. Hun så frisk og fresh ut. Dype, mørke bambiøyne som lyste og nøttebrunt hår. Hun så rålekker ut. Jeg kastet et blikk på venninnen som kom opp ved siden av henne. Vent, det var jo Jenny ! Paparazziene snudde seg mot taxien og tok  bilde etter bilde av de. De begge smilte sjenert men smigrende til kameraet mens de gikk mot døren. Jeg fulgte med på jenten i den røde kjolen og følte for å takke hver og en for at det var Jenny sin vennine.                                                                                                                    END                                                                  

 

«champagne?». En kelner med svart og hvit uniform kom opp foran oss. Han hadde brunt, tykt hår med litt krøller i nakken. Dominerende øyne og et hvitt smil som mest sannsynligvis hadde sjarmert flere kvinner. Han var over 1,84 høy, hadde photoshoppet hud og en deilig parfyme. «takk» sa jeg smilende og forsøkte å gi han et flørtende blikk. Jeg tok et glass og så han gikk videre mens jeg begynte å lure på hvordan i alle dager en så kjekk mann som han kunne jobbe som servitør. Jeg hadde ansatt han som en Calvin Klein modell pronto.
«jeg må bare på toalettet» sa Jenny og smilte uskyldig til meg. «du var jo på toalettet for 20 minutter siden» sa jeg oppgitt. Hun trakk på skuldrene og visste hva hun tenkte. Hun snudde på hælen og lot Prada hælene klikke seg bortover gulvet med et høyere tempo. «alkaholen går jo rett igjennom» kunne jeg høre stemmen hennes si i hodet mitt. Jeg fortsatte scenarioet vårt i hodet mens jeg gikk bortover det trange rommet.  Underholdningen for øyeblikket var 3 dansere. De bevegde seg på scenen som om de ikke hadde bein i kroppen. Musikken gikk i ett med kroppen deres. Jeg ble stående og se på de mens jeg forestilte meg selv som en danser. Ikke det synet kunne jeg tenke meg. Jeg løftet blikket fra underholdningen for å se hvem som sto rundt meg. Det var ikke noen hemligheten med at jeg ville gjerne se, eller om ikke treffe på Justin. Det hadde jo bare fått dagen min til å bli enda bedre. Jeg scannet folkemenden på leting etter han, og reagerte ikke på at Beyoncé sto noen få meter unna meg. Altså den damen der var jo rå! Var det en jeg kunne byttet talent med, så var det henne. Så kunne jeg bli velsignet av omtrent 90% av jordkloden mens hun kunne være stuck med gjenkjenning av sanger.
Blikket hans var så godt at jeg fikk et lite slag i magen. Justin sto kanskje 5 meter unna meg og så på danserene. De brune øynene hans slo kelneren sitt blikk ned i støvlene. Det slo hele fyren ned i støvlene! Justin var råkjekk! Håret hans var stylet bra, men det så likevell silkemykt ut. Leppene hans så ut som rosa skyer, øynene hans var større enn jeg trodde og antrekket hans var akkurat slik jeg likte det. Øynene hans vandret fra danserene og videre utover folkemengden. De bevegde seg som en scanner bortover alle ansiktene, men stoppet opp da han så meg inn i øynene. Det var som et større slag av varme traff kroppen min. Jeg ga han et svakt smil og så dum som jeg var så jeg vekk for å se etter Jenny. Som om hun ville gjøre noe bedre. Men sannheten var, ingenting kunne vell bli bedre? Jeg kjente hvor irritert jeg ble over meg selv som så vekk. Kanskje han nå trodde jeg ikke var noe fan eller interresert? Kanskje jeg aldri ville treffe på han igjen og jeg måtte leve på det 4 sekunders øyeblikket vi hadde. Jeg kunne ikke ha noe 4 - sekunders øyeblikk ! Jeg måtte ha et lengre, et bedre ett. Jeg så i hast tilbake mot retningen hans i håp om å få øyekontakt som fikk kroppen våres til å dra seg mot hverandre. Men øyeblikket vårt var vekke, han så på danserene. Pokker og.
«der er du» sa Jenny og tok meg i hånden. Hun dro meg bortover gulvet, vekk fra danserene og vekk fra Justin. Allerede nå virket øyekontakten som en blurrete drøm. Jenny dro meg inn i samtaler, førte meg rundt omkring mens hun diskré spiste av snacksen.
Minuttene gikk, timene gikk og natten gikk mot slutt. Det var flere som hadde begynt å dra hjem og jeg var redd for at Justin var en av de. Så jeg fikk heller leve med vårt lille øyeblikk og fortelle stolt hvordan ting var til andre. Kanskje jeg kunne pynte litt på sannheten. Bare pittelitt?
Jeg sto på badet og så meg selv i speilet. Jeg tok på litt leppestift, skjekket fettvalkene mine og kjolen. Det hadde ikke akkurat vært noe særlig med fettvalker, hvertfall ikke på en slik fest. Alle her var jo tynne som stilker, med mindre noen av de hadde vært så lur og bruke hold-in strømpebukse. Det hadde hvertfall ikke smarte meg tenkt på. Men men, la gå. Jeg nøt maten jeg spiste tidligere i dag og var stolt over rekorden min. 4 pannekaker på 3 minutter var jammen ikke værst. 

Jeg snudde meg mot døren og merket smerten i beina vokse. Faen ta, Chimmy Choo. 

«vennen, det er en du må møte» sa Jenny da jeg kom ut av toalettet. Jeg så mot henne og så Justin stå ved siden av henne. Og jeg angret med engang på at jeg ikke tok en ekstra kikk for å se etter svettemerker. Det var ekstremt var her inne og jeg hadde ikke tatt meg tid til å gå ut på terassen for å lufte meg, så ble man varm så ble man varm. Jeg svelgte hardt mens jeg gikk mot de. «hei, jeg er Justin» sa han smilende og tok ut hånden sin før Jenny fikk introdusert oss. «hei, jeg er Daisy» sa jeg smilende og tok han i hånden. Åh, Gud. Hendene hans var jo mykere enn en hotellpute. Jeg lente meg mot han og la kinnet mitt inntil hans. Parfymen hans invanderte neseborene og jeg følte for å rulle øynene bakover. Men jeg lot være, folk kunne jo se på. «har dere det gøyt?» spurte han og så på oss begge da vi trakk oss fra hverandre. «ja, det er utrolig gøyt» sa Jenny og så seg rundt med et søtt, tilfredstilt smil rundt leppene. «så bra, hva med deg da? Har du vært på noe slikt før?» spurte Justin og så spørrende på meg. Raskt ristet jeg på hodet. «dette er første gang faktisk» sa jeg en smule sjenert. Var det en situasjon jeg ikke kunne være sjenert, så måtte det være nå. Jeg måtte  jo vise hva jeg hadde og tilby! «jeg tenkte jeg skulle invitere noe venner over til meg nå om ikke så lenge. Bare noen få for å slappe av litt sammen og slikt, dere må gjerne komme» sa Justin. Og jeg skulle ikke være fullstendig sikker, men han virkelig på en måte litt vell giret. Jenny så på meg. «vi kommer vi» sa Jenny og snudde seg mot Justin igjen. «så bra, jeg drar nå så dere må bare komme når dere vil» sa han vennlig. Han snudde seg og gikk mot døren. Jeg var i ekstase. Justin hadde nettopp invitert meg hjem til seg. Og Jenny da. Men meg ! Lille, vesle meg. Enten ble han oppmerksom på meg på grunn av Jenny eller så burde jeg begynne å kle meg enda mer i rødt. Jeg følte for å ta en skikkelig seiersdans, men til tross for at jeg gjerne ville ha en sjangse til å komme på noe slikt igjen, så lot jeg være. 

«er du klar til å gå?» spurte Jenny mot meg. Jeg ville jo egentlig ta en nærmere titt på Beyoncé, men drit i den damen. Jeg skulle hjem til Justin Bieber !

Klokken slo akkurat 03.00 da vi satte oss inn i en gul taxi igjen. Jenny drev å textet meg Justin om hvilket hotell han bodde på og taxi sjoføren hadde allerede kjørt så lenge at 10 dollar seddelen min var røket. Nok engang satt jeg å beundret New York. Jeg satt med nesen så langt opp i vinduet at jeg kunne se fettmerkene noen hadde etterlatt seg, og det fikk meg til å trekke meg tilbake. Kanskje dette var min by. New York. Manhatten. Eller Brooklyn kanskje? Queens? Nei, Queens var for langt vekke. Jeg ville bo så sentral som jeg kunne, om jeg så måtte bo på the Union Square Hotell. Jeg hadde gjerne takket ja til en Blair Waldorf Leilighet eller en Serena van der Woodsen leilighet. Da hadde jeg ikke klaget på noe som helst, hvertfall ikke hvis klesskapet deres kom med. 

Etter 15 minutter med radioprating var vi endelig komt fram. Bygningen var så høy at jeg måtte over på andre siden av veien for å se toppen. «kom igjen» sa Jenny ivrig og dro meg inn på hotellet. Bare av å se på resepsjonen kunne jeg tenke meg til at det var et 5 stjernes hotell. Jenny dro meg videre bortover flisene som fikk skoene våre til å lage enda høyere lyd enn vanlig og bor til heisen. «24 etasje?» spurte jeg da jeg så på knappen hun trykket på. «åjadda, nå får vi jo utsikt over hele Manhatten» sa hun engasjert og så oppover i heisen som om det skulle få oss til å gå enda kjappere. Jeg så på henne. Hun hadde på seg en enkel, lang, hud tonet kjole med en dyp V. Håret hennes var satt opp i en krøllete, tykk hestehale og sminken hennes satt som et skudd.
«hola» ropte hun ut da vi kom fram. Jeg begynte nærmest å måpe. Heisen førte oss direkte inn i leiligheten. Dette var jo pent house leilighet. Det var stort, lyst og luksusriøst. «hei» ropte Justin tilbake og kom tittende fram. Han hadde skiftet om. Han gikk ikke lenger i en dress jakke. Istedenfor hadde han byttet ut jakken men en deilig, men stilig genser som på en måte også så elegant ut. Han hadde på seg mørk jeans og matchende sko. Jenny klemte henne før hun forsvant videre innover for å se absolutt alt. Jeg kom ut av heisen med sakte skritt. «Daisy». Måten han sa navnet mitt fikk meg til å få gåsehud. «Hei Justin» sa jeg og gikk mot han. Han la armene rundt meg og ga meg en god klem. «kom inn» sa han og førte meg inn i det åpne rommet. Det var stuen. Peisen hadde fyr i seg, men jeg kunne vedde på at det ikke var ekte ild. Det var ganske ryddig her. Interiøret var mørkt, mens resten var lyst. En ganske fin balanse i hele rommet. Så nysgjerrig Jenny var, så hadde hun forsvunnet for å se hver bidige ting. «er det flere her?» spurte jeg mot Justin. «nei, dere er de første faktisk» sa han smilende og skrudde på litt musikk som ble spilt rolig i bakgrunnen. Han så på meg med et mykt blikk før han gikk mot kjøkkenet. «vil du ha noe å drikke? Jeg har litt forskjellig» sa han og gikk mot kjøleskapet. Kjøleskapet var like stort som klesskapet mitt. Alvorlig talt. 

«wow, denne har du vært heldig med» sa Jenny da hun kom inn i rommet. Hun la clutchen sin på kjøkkenbenken mens hun så på meg. Justin sa seg enig og serverte oss begge med drikke. 

 

«så du kommer egentlig fra LA?» spurte Justin. Vi satt ved siden av hverandre (relativt tett også) på en av sofaene som sto utenfor. Veranda døren var åpen og musikken ble fortsatt spilt men jeg kunne likevell høre bilene tute 24 etasjer nedenfor. Det var bare meg og Justin som satt utenfor, helt alene. Og takk Gud for at ingen kom ut og forstyrret oss. «ja, født og oppvokst» sa jeg smilende og så på han. «jeg har jo hus der» sa han med en lett tone. - «vi burde jo treffes når vi kommer tilbake». For en smart gutt. «ja, selvfølgelig». Til tross for at tærene mine ikke hadde flere nerver igjen så var jeg takknemlig for antrekket mitt. Av en eller annen rar grunn følte jeg det gjorde et godt førsteinntrykk. Om det ikke var det så brydde jeg meg egentlig ikke, jeg satt her med Justin så hva førsteinntrykket var ga jeg blaffen i. Vi begynte å snakke om alt mulig som gjorde at vi ble bedre kjent med hverandre. Og jeg kunne ikke vente med å treffe han i LA når vi kom tilbake.

 

Hva syntes dere? :) 

The Afterparty

Jeg så meg omkring rundt så jeg kjente smerten i nakken. Kriblingene i magen var tilstedet. Jeg var faktisk her, jeg var på en kjendis galla. De gikk rundt meg hele tiden. Hvor sykt var ikke det? En vanlig alminnelig jente på 19 år. Jeg sniffet godt inn, i håp om å få litt av deres talent.
Jeg så ned på kjolen som fikk selvtilliten min til å vokse ekstremt fort og ekstremt høyt. Jeg følte meg som en gudinne. Det eneste som plaget meg var skoene. Skoene var virkelig vonde. De kunne være så vakre de bare ville, men tuppene av tærene mine føltes ut som om de hadde blitt raspet opp og like etter blitt dyppet i sprit. Man kunne såvidt se de pokkers skoene.
Jeg var svett i hendene også. Hadde jeg svetteflekker? Jeg prøvde å sniktitte bak ryggen for å se, men det gjorde seg ikke til.
Denne kvelden ville bli utrolig bra. Om jeg så hadde svetteflekker, om jeg så måtte amputere tærene til slutt så  ville jeg legge meg med et smil om munnen. «kom her» sa Jenny. Hun tok hånden min, dro meg gjennom folkemenden som en bulldoser og videre bak scenen til vi kom til et toalett. «Rihanna tisser» hvisket hun flirende og pekte på en dør lengre borte. Jeg ristet på hodet, himlet med øynene men kunne ikke unngå flire selv. Jenny begynte å vaske hendene så det ikke så ut som om vi faktisk sto og lyttet. Det var faktisk ganske creepy av oss, uansett hvem det var. 

Alt dette var litt rart, jeg måtte innrømme det. Jenny kjente en del kjendiser etter å ha nesten tvingt seg innpå de. Hun jobbet på The Beverly Hills Hotel og hadde sett til en god del kjendiser der. Jenny var en veldig frampå person, men på en positiv måte. Så dermed hadde hun fått en god del, gode kontakter og skaffet oss tilgang til denne gallaen. Men likevell ble hun starstruck hver gang hun traff på et nytt, kjent ansikt. Men hun jobbet med reaksjonen hun kunne få.
Jeg snudde meg mot det avlange speilet og tok en titt. «du, vi er med på afterpartyet etterpå sant?» sa hun og dultet borti meg med albuen sin. Jeg ga henne et åpenbart dumt blikk. «selvfølgelig» sa jeg og fikset på håret. Jenny bevegde seg bort til papiret og tørket hendene. «kom, nå» sa jeg og dro henne med ut av toalettet før hun kom til å skremme vettet ut av Rihanna. Damen måtte få tisse i fred og ro for guds skyld.
Gallaen var et gigantisk rom, fylt med en fantastisk stemning. Alle koste seg, folk snakket sammen, danset og nøt det. Men timene gikk og tiden for festen kom. Festen skulle tydeligvis være på et sentralt sted på Manhatten så vi praiet en taxi og kom oss avgårde.
Jeg bodde egentlig i Los Angelas, men hele denne sommeren skulle jeg tilbringe hos Jenny. Jeg kom i går kveld og hadde enda ikke fått sett orgentlig på New York. Når vi kjørte igjennom New York, hang jeg nærmest ut av vinduet som en hund med tungen på slep og studerte alt og alle. Empire State Building, Chrysler bygningen, en del av Central Park, Fifth Avenue, Frihetsgudinnen. Jeg ble forelsket i byen. Det var som om alle tankene mine stoppet opp og jeg sluttet å puste. Det var så mye å se på. Farger, lys, mennesker. Jeg stakk hodet litt lengre ut (men ikke for langt ut, jeg måtte jo passe på frisyren og sminken) og pustet inn skyskraperene, reklameplakatene, den svette dampende luften, New Yorkerene og turistene ikke minst. De så ut som paparazzier hele gjengen. Svære kameraer med ekstra linse, blits som blendet alle og poseringene. 

 

«vet du hvem som skal være på denne festen?» spurte jeg mot Jenny som satt og beundret hjemmebyen sin like mye som jeg gjorde. «hmm, jeg har snakket med noen men jeg vet Justin kommer i hvertfall» sa hun. Jeg snudde meg og så ut vinduet mens jeg kunne kjenne det lure blikket hennes i nakken min. Var det en person som kunne få meg til å bli en skikkelig fangirl, så var det han. Jeg hadde vært fan av gutten siden.. vell, Gudene må vite når. Jeg ville nok alltid være en fan av han. Uansett hvor mye rart han kunne finne på.

 

vil dere ha del 2? :) 

Grand Hotel #2

Justin´s synspunkt 

 

 

Jeg sto stille på badet da sjefen kom stormende inn. Og jeg ble mer og mer forbauset over hvordan han behandlet jenten som vasket her. Hun gjorde jo bare jobben sin, så hvorfor ble hun behandlet slik? «dette er din siste sjangse Shay» sa sjefen. Jeg snudde raskt og gikk ut hvor de begge sto. «åh, God dag Mr. Bieber» sa han og så på meg. «god dag» sa jeg med en sur tone. «jeg visste ikke at du var her» sa han like etter. «hun prøvde å si det til deg» sa jeg og nikket på hodet mot Shay. Hun svelgte hardt og jeg kunne se på hele hun hvor nervøs hun var. «åja, det fikk jeg ikke med meg. Beklager» sa han mot Shay og gikk mot henne. «jeg håper du fåt en fin opplevelse her på Grand Hotel» sa han og prøvde å redde seg selv inn. Han skjønte vell at jeg hadde hørt alt. «mhm» mumlet jeg uinterresert. «jeg skulle bare sørge for at hun gjorde jobben sin» sa han og la hånden på skulderen hennes. Jeg så på Shay som så på meg. Jeg merket hun ville ut av situasjonen. «hun gjør en utmerket jobb, ikke sant?» sa han og dro henne inntil seg mens han strøk hånden opp og ned på siden av midjen hennes. Hun så ned i bakken. «ja, jeg har aldri møtt på noen som har gjort en så god jobb før» sa jeg. Selvom jeg egentlig ikke hadde fulgt med på henne og hennes jobb måte så tolererte jeg ikke hvordan hun ble behandlet. Jeg så på hånden hans som strøk henne. Sinnet mitt ble bare større og større av å se på hvor liten hun følte seg. Sjefen burde bli sparket. Han behandlet henne helt feil og det at han faktisk seksuellt trakaserte henne foran meg, eller i det hele tatt gjorde det, fikk meg til å bli forbanna.
«slipp henne» sa jeg plutselig. Øynene til Shay så overrasket på meg og sjefen så ganske så sjokkert ut. «hva mener du?» spurte han. «slipp taket på henne» sa jeg strengt. Han gjorde som jeg sa og trakk seg usikkert tilbake. Hun så stresset på meg før hun så på sjefen. «jeg kommer aldri til å bo på dette hotellet igjen, måten du behandler henne er ikke akseptabelt» sa jeg rasende. Sjefen visste ikke hva han skulle si, men jeg ga blaffen. «kan du være så snill å gå?» spurte jeg og så på han med et truende blikk. «selvfølgelig» sa han og kjappet seg ut av rommet. Da han lukket igjen døren så jeg på Shay. «går det bra?» spurte jeg straks. «ehm, jeg tror det» sa hun og virket ganske så overrasket over hva som nettopp hadde skjedd. «beklager men jeg takler ikke hvordan han behandler deg» sa jeg. Hun ristet på hodet. «vell ikke jeg heller» sa hun og trakk på skuldrene. «hvorfor jobber du her?» spurte jeg. Hvordan kunne noen finne seg i å bli behandlet slik? «på grunn av pengene, jeg trenger de» sa hun. Jeg nikket sakte. «men tusen takk for at du snakket til han. Jeg vet helt ærlig ikke om han visste hva han holdt på med» sa hun takknemlig. «ingenting å takke for» sa jeg smilende. - «du er sikker på at alt går bra sant?» spurte jeg for å forsikre meg. «ja, det går fint» sa hun og ga meg et vennlig smil. Jeg så nøye på henne. Hun hadde langt, krøllete hår. Like mørke øyne som håret hennes. Hun hadde et fint hvitt smil og et utstrålende blikk. «vell, jeg får gjøre meg ferdig» sa hun og snudde på hodet mot rommet. Jeg nikket for meg selv.

Mens hun vasket og ryddet holdt jeg henne med selskap og vi ble litt bedre kjent. Hun var utrolig hyggelig og var veldig lett å snakke med. Det tok meg alltid tid å snakke til personer som jeg ikke kjente på den måten jeg gjorde med henne, med det var et eller annet med henne som gjorde at jeg snakket uten å tenke meg om. «du må ha en fin dag videre» sa hun og gikk mot døren. «du og. Og vær så snill, ikke la han gjøre det mot deg igjen» sa jeg en smule urolig. Hun ristet på hodet. «jeg lover» sa hun og smilte mot meg. «det var hyggelig å bli kjent med deg Shay» sa jeg vennlig. «deg og» sa hun mens hun tok fatt i håndtaket. «hade» sa hun like etter. Jeg hevet hånden og vinket til henne.

Jeg satte meg ned i sofaen med en god følelse inni meg. Jeg likte å snakke med henne. Jeg reiste meg opp og så ut vinduet. Utsikten over New York var helt fantastisk og planen var å være her i 2 uker. Men etter i dag, så skulle jeg hvertfall bytte hotell. Selvom det ville bety at jeg ikke ville se mer til Shay.                                                                                                               END 

 

 

Hjertet slo hardt da jeg så sjefen vendte på meg i resepsjonen. Jeg ville ikke høre på hva han hadde å si. «du har sparken» sa han med en mørk, rasende tone. «du kan gå med engang» sa han like etter. Måten han snakket til meg på, skremte meg så jeg turde ikke å si noe. Uansett så var det kanskje like greit, jeg trivdes ikke her og kunne nok finne meg en annen jobb. Jeg hadde spart godt opp så jeg greide meg i noen uker uten jobb. Heldigvis. Jeg nikket og føk inn i garderoben. Jeg byttet raskt om til mine egne klær og tok med vesken min. 

 

Klokken var bare halv to da jeg var komt hjem. Så jeg skiftet klær, fikset meg litt og dro ut. Det var nydelig sommervær ute, så jeg kunne like så godt være ute. Jeg hadde litt små ting jeg måtte fikse også.
Jeg gikk bortover 5th Avenue mens jeg siklet på alt i vinduene. Det var så mye jeg hadde lyst på. «shay?» hørte jeg en kjent stemme bak meg. Jeg snudde meg raskt rundt og så Justin stå bak meg. «hei» sa jeg glad og smilte mot han. «går det bra?» spurte han. «eh, ja». Han så usikkert på meg. Nysgjerrig på hva som skjedde etter at jeg forlot hotell rommet. «jeg fikk sparken» sa jeg stille. «tuller du?» spurte han sjokkert. Jeg ristet på hodet. «shit, det var ikke meningen å få deg sparket» sa han urolig. «nei, ikke vær lei deg. Du hjalp meg egentlig. Jeg burde ha sagt opp for lenge siden» sa jeg smilende. Han nikket på hodet. «så hva gjør du på da?» spurte jeg nysgjerrig. Han gikk helt alene med solbriller på. «ikke så mye, måtte ut for litt frisk luft» sa han smilende. Jeg nikket på hodet. Han ble stille og så på meg som om han tenkte seg litt om. «du har ikke lyst å spise lunsj med meg da?» spurte han. Jeg så overrasket på han. «eh, ja okei» sa jeg glad. «flott, vi kan jo plukke opp noe også spise i Central Park?» spurte han. «ja, det høres bra ut» sa jeg fornøyd.

Lunsjen gikk utrolig bra og førte til en middag dagen etterpå. Som ble etterfulgt av kinoer og flere møter. 6 måneder senere hadde vi bedre kontakt enn noen gang og hadde utviklet følelser for hverandre.

Grand Hotel

Jeg.hatet.jobben.min. Den var ikke måte på heller. Jeg burde ha settet en grense for meg selv, men jeg måtte ha pengene. Til tross for at jobben min var et rent helvette så tjente jeg bra. Jeg jobbet på Grand Hotel som vaskehjelp og servitør.

Jeg skjærte en grimase da jeg så sjefen min komme mot meg. «du skal ta rom 705, uansett hva. Det er ditt faste rom fra nå av» sa sjefen med en sur tone. Jeg nikket lydig. «og prøv å kjapp deg, du er allerede sent ute. Du skulle vært der for 15 minutter siden» sa han.  «men du ba meg om å» han avbrøt meg kjapt. «kom deg avgårde» sa han og pekte mot heisen. Jeg lukket igjen munnen og gjorde som han sa. Sjefen min var patetisk. Han skulle alltid sjefe meg rundt på en frekk måte, som om jeg ikke hadde noe verdier eller betydde noe som helst. Som om jeg var en robot som kunne vaske badet i andre etasje, samtidig som jeg ryddet i tiende etasje. I tillegg var han ekkel. Jeg var den yngste som jobbet her og det utnyttet han. Jeg var 19 år og tydeligvis bedre å se på enn damene på hans alder. Men jeg hadde en leilighet jeg måtte betale, jeg måtte ha mat og råd til meg selv. Og det gikk bare hvis jeg hadde denne jobben.
Jeg kjappet meg bort til heisen og trykket på knappen. Jeg så meg raskt rundt og så folk sitte å slappe av i sofaene mens de pratet med hverandre. Dørene til heisen åpnet seg og jeg steg raskt inn. Jeg trykket på knappen 12 og kikket meg i speilet. Jeg fikset hestehalen og dro fingrene igjennom krøllene. Jeg så meg selv inn i øynene og sukket. Bare to timer igjen. To timer og jeg hadde fri resten av helgen.
Heisen steg rett opp i tolvte etasje uten avbrytelser. Jeg gikk med raske skritt bort til kottet og hentet fram en tralle med forskjellige vaske produkter. Da jeg kom bort til dør 705 banket jeg på døren for å forsikre meg at ingen var der, før jeg dro kortet og åpnet døren. Rom 705 var den største suiten på hele hotellet og flere kjendiser hadde bodd her. Jeg traff engang på Rihanna og en annen gang Mila Kunis sammen med Ashton Kutcher. De var alle utrolig hyggelige.
Jeg kastet et blikk over rommet. Det var ikke noe spessielt rotete her, noe jeg var takknemlig for. Da ble jeg raskere ferdig. Jeg begynte straks å rydde på bordet og vaske det. Da jeg hadde fått ryddet det, reiste jeg meg opp og snudde meg. Et skrik kom raskt fra meg da jeg så en annen person så like vettskremt som meg,sto i døråpningen til badet. «oi, beklager så mye. Jeg trodde det ikke var noen her» sa jeg og gikk mot trallen. «neida, det går fint.» sa han med et smil. Jeg så nærmere på han. Et smil dannet seg rundt leppene mine. Det var mange jenters drømmegutt som sto foran meg. Den verdenskjente artisten som ble oppdaget igjennom Youtube. Justin Bieber.
«er det greit jeg er her mens du rydder? Jeg kan gå ut hvis du vil» sa han og pekte på døren. Han hadde på seg en lys skjorte med alle knappene åpne så man kunne se den hvite tskjorten under. Han hadde på seg en mørk bukse og mørke sko. «selvfølgelig» sa jeg høflig og knep på kluten jeg hadde i hånden. Jeg skulle ikke lyge, gutten var råkjekk . Og første intrykket var bra. Han var vennlig og høflig. Han nikket mot meg og forsvant inn på badet igjen. Jeg pustet tungt ut før jeg ryddet videre. Men jeg fikk bare ryddet i 2 minutter før sjefen min kom stormende inn. «hvorfor i helvette har du ikke tatt å vasket på rom 13?» spurte han sint. Jeg reiste meg opp og så forbauset på han. «jeg har ikke komt så langt, du sa jo at jeg skulle rydde her» sa jeg en smule skremt. «faen så ubrukelig du er» sa han lavt for seg selv. «gjesten er» enda engang avbrøt han meg. «du får kjappe deg, de på rom 13 kommer snart tilbake» sa han. «Gjesten er her» sa jeg stille i håp om at Justin ikke skulle høre noe mer av samtalen og at jeg ble skjelt ut. Men det var som om han ikke hørte meg. «dette er din siste sjangse Shay» sa han. Jeg nikket og svelgte hardt. 

 


 

 

Del 2 vil komme i kveld eller i morgen :) Jeg håper det er greit at jeg legger ut slike imagens mens jeg gjør ferdig historien! Jeg holder på å skrive på den og er spent på om dere vil like den eller ikke ! Når den kommer ut et jeg ikke helt sikker på, men forhåpentligvis snart ! Men jeg kan ikke love noe! 
Ha en super dag videre og gjerne fortell meg om dere liker imagen Grand Hotel :) 

Summerdays

Gåsehuden lå over hele kroppen. Pusten var høy og håret mitt var klissvått. Jeg lente meg inntil husveggen og tittet rundt hjørnet. Solen sto høyt på den skyfrie himmelen. Jeg kastet et blikk bak meg før jeg så ned på de bare beina mine. Jeg hadde begynt å blø etter å ha trakket på stein mens jeg ble jaget. Det var flere varmegrader ute men på grunn av vannet jeg hadde fått på meg, frøs jeg. Jeg kunne se han snike seg over gressplenen. Jeg tok et bedre grep rundt giværet og listet meg bak solstolen. Jeg fikk et lurt smil rundt leppene da jeg innså at han hadde ingen aning om hvor jeg var. Han så seg voldsomt rundt. Han kom nærmere meg, uten å se på meg. Og da han bare var 5 meter fra meg, hoppet jeg opp på beina og sprutet masse vann på han. Han snudde seg brått og sprutet masse vann på meg med vanngiværet sitt. Jeg hadde lite vann igjen, så jeg slapp vanngiværet og løp vekk. Justin tok kjapt innpå meg mens han traff meg i ryggen. Jeg stoppet brått opp  idet jeg kom rundt hjørnet. Ryan sto der med en stor bøtte. Justin kom løpende i meg så jeg nesten falt foran beina til Ryan. «oi» hørte jeg Justin hviske da han også fikk øye på den store bøtten med iskaldt vann. Jeg så tilbake på Justin og kjente hånden hans berøre hoften min.
Jeg og Justin hadde vært sammen i 2 år og forholdet kunne ikke vært mer perfekt. Jeg så nervøst på Ryan som hadde et lurt smil rundt leppene. Like etter hev han bøtten med iskaldt vann over oss begge og løp sin vei. Jeg gispet ettersom hvor kaldt det var mens hele kroppen frøs til. Håret lå stritt og klistret nedover ansiktet. Jeg dro håret bakover og snudde meg mot Justin. Jeg fjernet håret hans med et flir. «det var faen meg iskaldt» sa han. Jeg nikket meg enig. «vi må ta hevn» sa jeg lurt. Justin smilte og vi fylte opp vannballonger.
Det var flere venner av oss som hadde komt hit for å starte en vannkrig. Vi var sikkert 10 stykker til sammen. Og jeg storkoste meg. Det var midt på sommeren, varmegradene var tilstedet, solen var tilstedet og jeg var lykkelig. Sommerfølelsen hadde vært med meg helt siden sommeren begynte.
«Klar?» spurte Justin mens han holdt 7 ballonger i armene hans. Jeg nikket og vi gikk begge ut på gressplenen. Ryan sto med ryggen mot oss og druknet nærmest en kompis. «en, to, tre» hvisket jeg og vi begge hev alle ballongene. Og alle traff. Ryan snudde seg og så overrasket på oss. «dere kommer til å angre» sa han truende. «kom med det» sa Justin leende. Justin tok hånden min og førte meg inn i huset. «skal du ha en brus?» spurte han. Jeg nikket og lente meg inntil kjøkkenbenken. «nå blir det ganske vått her» sa jeg og så ned på en dam som hadde samlet seg rundt oss begge. «det går fint, vi tørker det opp etterpå» sa han og ga meg en kald boks Cola. «takk» sa jeg smilende og åpnet den. «koser du deg?» spurte jeg mot Justin og tok hånden hans. Jeg dro han inntil meg og så smilende opp på han. «masse, hva med deg?» spurte han og satte fra seg brusen sin på kjøkkenbenken bak meg. «masse» svarte jeg med et smil. Han så ned i øynene mine og lente seg mot meg. Han kysset meg kjapt før han så på meg igjen. «mer» flirte jeg og tok den ledige hånden min rundt han og la den ved shortskanten hans. Jeg presset han mot meg og bet meg svakt i leppen. Han la en finger under haken min, løftet litt på hodet og kysset meg lenge. 
«la oss gå ut igjen» sa han etter noen få minutter med kyssing. Jeg nikket, tok en slurk av colaen og satte den på plass. Forsiktig gikk vi ut for å se om vi ble dynket, men det var ingen å se. «hvor er alle sammen?» spurte jeg forvirret og så meg rundt. Det var absolutt ingen å se. Før Justin fikk svart, fikk vi flere bøtter med vann over oss. Vi snudde oss og så opp på terassen hvor ca 5 stykker sto med hver sin store bøtte. Inkludert Ryan. «fy faen» sa jeg overrasket og begynte å le. «hevnen er søt» lo Ryan. Jeg så på Justin som også lo. «dere altså» sa han smilende. Ryan og de andre kom ned og inngikk en våpenhvile. Imens den pågikk, lagde vi mat, solte oss ved bassenget og koste oss med musikk i bakgrunnen. «vil du bade?» spurte Justin. Jeg trakk litt på skuldrene. «vet ikke helt jeg, har akkurat tørket» flirte jeg. «jaja» sa han, plukket meg opp og hoppet ute i bassenget. «idiot» lo jeg mot han mens jeg holdt meg oppe. Justin derimot, var kanskje bare 10 centimeter høyere enn meg, og strevde dermed ikke å holde seg oppe. «sliter du?» sa han flirende. Jeg svømte mot han og festet beina rundt midjen hans. «nope» svarte jeg med et smil. Han la hendene sine under lårene mine og kysset meg. 

 

 


 

hva syntes dere? :) 

Link til 2 -4

Hei ! 

Jeg må jo virkelig beklage for at jeg ikke kunne hjelpe du som trengte hjelp før nå. Men del 2 til Hell in Wonderland er her http://jdbstoriie.blogg.no/1381954818_hell_in_wonderland___.html og til del 4 er  her http://jdbstoriie.blogg.no/1385132738_hell_in_wonderland__4.html :) 

 

Dere skal få en imagen i kveld hvis dere vil det? :) 

 

 

Blood Between The Brick Walls.

Jason begynte å le. «er du morsom?» spurte han og så dumt på Jay. Jeg så forvirret på de begge. «vi dreper ikke uskyldige mennesker» sa Jason. Jeg pustet lettet ut mens jeg kjente på den deilige følelsen av flere kilo fly av skuldrene mine. «men hun vet jo hva vi har gjort» sa Jay. «men hun vet ikke hvem vi er» sa Jason og så på meg. «jeg kommer ikke til å si noe til noen, jeg lover» sa jeg raskt med en hes, skjelvende stemme. Jason smilte mot meg. «ser du! ingen problem» sa Jason mot Jay som så ganske så nølende ut. «hvordan kan du stole på henne?» spurte Jay og pekte mot meg. «vi trenger ikke å stole på henne. Hun har ikke noe informasjon som kan avsløre oss» sa Jason. «hun har jo sett oss» sa Jay. «ja, men den hukommelsen varer ikke lenge» sa Jason. Jeg så forvirret bort på han. Hva mente han med det? Han tok tak i armene mine og så meg inn i øynene. «sett deg ned her» sa Jason og satte meg nærmest ned på bakken med ryggen lent inntil murveggen. «hva gjør du?» spurte jeg forsiktig mens jeg så med et redselsfullt blikk opp på han. «du vil nå kjenne et lite stikk» sa Jason med en rolig stemme. 

 

Jeg bråvåknet med et rykk i hele kroppen. Kroppen min var klam. Jeg svelgte hardt. «går det bra?» den myke stemmen hans gjorde meg automatisk roligere. Han stråk meg opp og ned på ryggen. Jeg snudde meg. «jeg drømte om første gang jeg møtte deg» sa jeg mot Jason. 

 


Blood Between The Brick Walls.

 

Hjertet satt høyt i halsen. Høyere enn noen gang. Kroppen min skalv. Hendene var kalde. Jeg skjønte ikke hva som foregikk. Ikke i det hele tatt. Det var som om tankene mine ikke eksisterte. Jeg var andpusten. Rundt meg var det mørkt. Men likevell kunne jeg se alt som om det var midt på dag tid. Klokken var tre på natten. Jeg så på mennesket foran meg. Han sto med et våpen i hånden. Et objekt som kunne drepe meg på sekunder. Jeg holdt meg rolig, hvertfall så rolig jeg kunne. Men det var ikke lett. Vi var i en bakgate. Og ingen visste at jeg gjemte meg bak søppelspannet. Jeg fikk ikke sove i natt, så jeg besmte meg for å gå en liten tur. Og nå, angret jeg mer enn noen gang. En mann ble plutselig kastet inn i murveggen, noe som gjorde at jeg kvapp. Jeg holdt hånden foran munnen, i håp om at ingen skulle høre meg. En ny mann kom ut av døren som lå to meter unna meg. Jeg dro beina enda bedre til meg. «hvor er pengene?» ropte mannen som hadde overtaket. Mannen som lå på alle fire, løftet den ene hånden som forsvar. «Jay, gi meg 24 timer» ba mannen til han andre som tydeligvis het Jay. Jeg kunne høre Jay le. «ikke faen, jeg har gitt deg 1 måned» sa Jay grettent. Før noe annet fikk skje, kom det en til og stelte seg ved siden av Jay. Øynene mine satt seg fast på han. Han hadde på seg mørke klær. Og hadde en caps på seg. Han var under 23 år. Hvertfall. Han tok armene i kryss og så på situasjonen. «hvor er pengene?» gjentok Jay spørrende. Mannen reiste seg sakte opp, fortsatt med hendene i været. «vær så snill, 24 timer» ba mannen. Gutten som sto ved siden av Jay hadde en stram kjeve. Han så velltrent ut. Begge armene hans var fylt med tattoveringer. Jeg svelgte hardt. Ingen hadde sett meg enda. «drep han» sa gutten bestemt. «nei, vær så snill. Gi meg 10 timer. Jeg lover jeg har pengene innen 10 timer» sa mannen og så stresset og redd på de. «drep han» gjentok gutten med en mørk, kald stemme. Like etter ble et skudd avfyrt og mannen lå død på bakken. Tårene sto i øynene mine. Hvordan var jeg blitt et vitne til dette? «finn en feil» sa gutten og snudde seg mot Jay, slik at ryggen hans var vendt mot meg. Jay så plutselig usikker ut. «at vi ikke har pengene?» Jay hørtes plutselig veldig liten ut. Det var nok gutten som hadde all makten. Gutten ristet på hodet. «hva da?» spurte Jay. Gutten tok et skritt til siden så jeg kunne se ansiktet til Jay. Han så forferdelig usikker ut. Nesten litt redd. «hva med jenten bak søppelspannet?» spurte han rolig. Hjertet mitt stoppet opp. Hvordan hadde han sett meg? Jeg hadde fulgt med på han nesten hele tiden og han hadde ikke vendt hodet sitt denne veien. Jeg dyttet meg så hardt inntil veggen jeg kunne, i håp om at  jeg skulle falle igjennom som om jeg var et spøkelse. 

«er det noen her?» hørte jeg Jay si overrasket. Gutten snudde seg og gikk mot meg. Han stelte seg rett foran meg og så ned på meg. «kan jeg hjelpe deg opp?» spurte gutten. Øynene han skinte mot meg. Jeg så redd opp på han men tok hånden hans. Han hjalp meg opp før han snudde seg mot Jay. «hva med henne?» sa han skarpt. Han hadde armen rundt midjen min. «Jason, jeg så henne ikke» sa Jay. Jason så på meg og lot blikkkontakten vare i noe som føltes som minutter. Øynene hans var å smelte av. «hva skal du gjøre nå?» spurte Jason. Gutten svelgte hardt. «drepe henne» svarte Jay og jeg ble fort stiv i kroppen. 


 

Vil dere ha en del 2? :)

New Year´s Eve

Klokken var blitt halv tolv og DN var enda ikke komt. Hvor var hun? Jeg kjente jeg sakte begynte å bli stresset. Hun måtte komme snart. "går det bra med deg?" jeg kastet et blikk på Alfredo. Vi var mange samlet i en leilighet på toppen av et hotell som befant seg på Upper Eastside på Manhatten. Det var mange venner av meg her men også en del jeg ikke kjente. Jeg nikket på hodet uten å si noe mer. "hun kommer nok snart" sa Alfredo støttende. - "kom, så tar vi noe å drikke". Jeg reiste meg opp, skjekket mobilen før jeg gikk etter Alfredo. DN skulle fly inn fra Los Angelas. Men flyet var blitt forsinket i flere timer. Men jeg hadde fått en melding for 1 time siden om at hun var landet. I mens Alfredo sjenket oppi litt drikke til oss begge, vibrerte det i lommen. Raskt løftet jeg opp telefonen og så det var en melding fra DN. 

"jeg er der snart, trafikken er helt utrolig" sto det. Jeg kjente en svak lettelse i kroppen men stresset forsvant fortsatt ikke. Men det var enda 24 minutter igjen. Hun måtte være her til midnatt. Jeg måtte ha henne den siste tiden i 2014 og i  begynnelsen av 2015. Det ville være en perfekt begynnelse på et år. "her" sa Alfredo og ga meg et glass. "takk" mumlet jeg og smilte til han. "håper virkelig du er her snart" skrev jeg tilbake og la telefonen på plass i lommen. "ey, Justin" hørte jeg noen si bak meg. Fort snudde jeg meg rundt, i håp om at det var DN. Men jeg tok feil, det var bare Khali. "hey, ikke se så skuffet ut da" sa Khali lekende fornærmet, før han fikk et stort smil rundt leppene. "du, hun kommer" sa han. - "men få smilet ditt på plass, du deprimerer hele rommet". Jeg smilte svakt til han og ristet på hodet. Jeg ble stående å snakke med Khali en god stund mens Alfredo gikk rundt og sosialiserte seg mens han knipset noen bilder. "vent, hvor mye er klokken?" spurte Ryan, som hadde slått seg med samtalen. Fort kom klumpen i magen tilbake. Den var 23.58. Fort dro jeg opp telefonen og slo inn nummeret mens jeg så meg i hast rundt i rommet. DN måtte komme nå. Til og med Khali og Ryan så en smule bekymret ut. "faen, linjen er jo brutt på grunn av at så mange skal ringe samtidig" sa jeg irritert for meg selv. Jeg gikk fort rundt i rommet for å se etter DN, i tilfelle hun var komt men jeg kunne ikke se henne. "sorry Justin" sa Alfredo og klappet meg på skulderen. Jeg bannet lavt for meg selv mens jeg kjente skuffelsen innvandere hele kroppen. Alle menneskene i rommet samlet seg foran vinduene som hadde utsikt til hele Central Park. Og så begynte nedtellingen. "10" ropte alle sammen. Noen prikket meg forsiktig på skulderen og jeg kunne ikke tro at det var DN som sto bak meg. Hun sto med et stort smil rundt munnen og jeg kjente kriblingene i hele kroppen. "hei" sa hun flirende. "du er her" sa jeg lettet og tok et tak rundt henne. Jeg klemte henne godt inntil meg. "5" ropte alle sammen rundt oss. "jeg har savnet deg sånn" sa hun. Jeg trakk meg litt fra henne og så henne inn i de nydelige øynene. "3,2,1" ropte alle sammen. - "GODT NYTTÅR". Mange begynte å klemme og kysse på hverandre. "godt nyttår, gutten min" sa DN og strøk meg på armen. "godt nyttår" sa jeg smilende før jeg plasserte leppene mine på hennes. 

 

Image and video hosting by TinyPic

 

 

godt nyttår kjære lesere! Håper dere får et godt år og har kost dere masse i 2014 !! 
Takk for det gamle dere!  

 

I need you

Jeg så opp i taket mens øynene mine lukket seg sakte igjen. Klokken var halv tolv og jeg var akkurat lagt meg. Jeg var alene hjemme denne helgen og så fram til en rolig helg. Jeg var akkurat på vei inn i drømmeland da telefonen min vibrerte. "kan du komme bort?"  sto det. Jeg satte meg litt opp før jeg svarte han. "jeg er akkurat lagt meg, kan vi ikke snakkes i morgen?" jeg var skikkelig trøtt men samtidig fikk jeg nesten litt dårlig samvittighet ovenfor Justin.  "vær så snill, jeg trenger deg" skrev han og jeg kjente stikket i magen. Han hadde det ikke lett for tiden, alt presset fra verden gikk innpå han etterhvert. "jeg er der om 10 minutter" skrev jeg før jeg reiste meg opp. Jeg tok på meg noen enkle joggeklær før jeg ruslet ned trappen, ut døren og videre ut i bilen. Jeg gjorde alt for Justin, jeg måtte vite at han hadde det bra. Jeg ville gjøre alt for han, uansett hva. 
"hei" hvisket jeg da jeg kom inn på rommet hans. Jeg snek meg opp i sengen mens jeg strøk han på ryggen. Han halvsov. Det var bekmørkt i rommet, men jeg kunne fortsatt skimte Justin. Jeg la meg bedre ned før jeg kysset han på skulderen. Han snudde seg sakte og dro meg inntil seg. "tusen takk" hvisket han. Jeg klemte han godt inntil meg før jeg begravde ansiktet mitt mot brystet hans. Jeg fikk så vondt av han.

 

 

Image and video hosting by TinyPic

December Night

Snøen dalte forsiktig mot bakken og når den hadde lagt seg, bygde den seg oppover mot himmelen igjen. Det var kaldt ute, nese tippen var rød, kinnene var rød men det brydde meg ikke. Jeg så bort på henne med et smil. Hun så opp mot himmelen. Det var Desember og hun hadde gledet seg i hele høst til snøen skulle komme. Og nå var den her. Hun smilte stort mot meg, noe som fikk startet på sommerfuglene i magen. De fløy omkring mens jeg sto helt stille og studerte henne. Hun var aldeles nydelig. Det lange, krøllete brune håret hennes hang nedover jakken. De store, vennlige øynene hennes smilte som om verden var helt perfekt. Det var nesten vanskelig å tro at hun var forelsket i meg, at jeg faktisk hadde greid å kapre hjertet hennes. Jeg tok forsiktig vare på det, for det siste jeg ville gjøre var å knuse det. Hun betydde alt for meg nå. Tanken av å ikke ha henne rundt meg, knuste meg. Jeg var 100% sikker på at hun var den rette for meg. "jeg er så glad" flirte hun og trippet bort til meg. Jeg la armene rundt henne mens jeg smilte. "det kan jeg se på deg" svarte jeg. Hun ga meg et uskyldig smil før hun lente seg opp på to og kysset meg. "jeg elsker deg, Justin" sa hun. "jeg elsker deg også" svarte jeg tilbake mens jeg kjente varmen spre seg utover hele kroppen. - "utrolig mye". Hun kysset meg kjapt enda engang før hun trakk seg vekk. "kan ikke vi lage snø engler?" spurte hun. Før jeg fikk svart hadde hun lagt seg ned på bakken. Hun begynte å lage snøengler mens hun så på meg. Jeg la meg ned ved siden av henne og gjorde det samme. Jeg følte jeg var i himmelen, jeg skulle ønske vi kunne en pause i livet og bare leve i dette øyeblikket. 

"skal vi gå inn og pynte juletreet?" spurte hun. Jeg reiste meg opp og hjalp henne opp. "la oss gå inn" sa jeg smilende mens jeg la en arm rundt skuldrene hennes. Jeg kysset henne på hodet mens vi gikk mot huset. Da vi kom inn satte vi fram pepperkaker og lagde kakao. Vi tok på julemusikk mens vi begynte å pynte juletreet. "åh, dette er så koselig" sa hun glad mens hun foldet hendene mot brystet og så opp på treet. "dette blir jo veldig fint" sa jeg glad og tok et steg tilbake for å få et bedre blikk over treet. Hun nikket seg enig og dempet belysningen i rommet så juletreet var nesten det eneste som lyste opp. "kom her" sa jeg og dro henne mot meg. Hun la armene rundt nakken min mens jeg klemte henne godt inntil meg. 

 

 

 


 

noe tema dere vil ha i neste imagen ? :)

His girl

// mini imagen

 

"jeg skjønner det bare ikke" sa Ivy mot meg. Hun så bort på meg med et ansiktsuttrykk som var blandet av spørsmål, forvirrelse, glede og overraskelse. Jeg flirte smått mens jeg trakk på skuldrene. Like etter kastet jeg et blikk bort på han. Han sto med hendene i lommen og så ned på kompisene hans som satt på en benk. "hva gjorde du da? Hvordan reagerte du? Hva sa du?" spurte Ivy mot meg. Jeg holdt blikket mitt mot han mens jeg smilte for meg selv. Han hadde på seg en svart bukse, en mørke grønn skjorte og noen passende sko. Han var råkjekk. "Hallo, DN svar meg" sa Ivy utolmodig og ristet meg smått i armen. "jeg kysset han" sa jeg uten å flytte på blikket mitt. Ivy ble stille, noe som fikk meg til å snu blikket mitt mot henne. Hun så på meg med store øyne. "ååe, det er så skjønt" sa hun og så drømmende ut i luften. Jeg lo svakt av henne før jeg merket han komme mot meg. "shit, han kommer" sa Ivy og rettet seg litt opp i ryggen. Like etter så hun bort på meg og rettet opp min rygg. Jeg så rart på henne, men i all hastverk ga hun meg et uskyldig smil før hun gikk. "hei Justin" sa hun på veien og ga han et vennlig smil før hun gikk bort til de andre. Justin smilte stort mot meg i mens han stoppet opp foran meg. "hei" sa jeg glad og tok tak i hendene hans. Han klemte de godt tilbake mens jeg reiste meg. Jeg så han inn i øynene. "hei" sa han kjapt. "KYSS HENNE BARE DA" ropte en av kompisene mot oss. Jeg flirte raskt mot de før jeg så opp på Justin. Hånden hans bevegde seg sakte opp mot kinnet sitt og la seg der. Like etter la han seg leppene på mine og kysset meg ømt. Jeg kunne nesten ikke tro at han spurte om jeg ville være kjæresten hans i går. Men akkurat nå kunne jeg ikke være lykkeligere. 

 

 

Image and video hosting by TinyPic

 

 

hva syntes dere? :) 

Mini imagens

Justin smiler mot deg som om du er alt han beundrer. 

Image and video hosting by TinyPic

 

"smil da bby" sa jeg mot Justin og holdt telefonen oppe. Jeg vendte kameraet mot han mens jeg hørte han fnise. "du har et så fint smil, jo" sa jeg glad. Han lo enda engang før han tok opp hånden og la den over telefonen. "jeg elsker deg" sa han mot meg og plantet et kyss på leppene mine. 

Image and video hosting by TinyPic

 

 

vil dere at jeg skal fortsette med slike imagens til jeg begynner på historien? :)

Informasjon

Heeii folkens !! 

 

Long time, beklager for det, virkelig! Jeg tenkte jeg skulle skrive et innlegg om mine planer framover. Jeg har mye mye skolearbeid framover før jul, slik at det blir litt vanskelig å blogge. Men jeg tenkte at jeg skal bare konsentrere meg om den nye historien også publisere den når jeg føler den er klar. Også vil jeg komme litt lengre inn i historien enn hvor jeg er nå, slik at det ikke blir stress for meg å blogge. Skjønner dere? haha, er så dårlig på å forklare. Med andre ord, jeg kommer ikke til å publisere den nye historien enda, men jeg skal heller prøve å skrive noen små imagens eller noe slikt slik at bloggen ikke blir stående uten noen nye innlegg. 

Og beklager til deg som har begynt på lese på Skinny Love men ikke finner noen av delene. Men så gøyt å høre at du leser på den. 
Her har du del 4 og 5. Hvis det er noen andre deler du mangler, så legg igjen en kommentar under så skal jeg finne de for deg. Det var litt vanskelig å finne de men jeg søkte bare opp datoen på bloggen. Litt lengre nede på siden er det en liten boks hvor du kan søke. Så hvis jeg f.eks la ut del 02.03.08  så er det jo en sannsynlighet for at jeg la ut neste del enten samme dag eller neste dag, så da søker du på datoen 02.03.08 eller 03.03.08 skjønner? haha, nok engang, å forklare er ikke min beste egenskap.

DEL 4     og DEL 5 

Hjelp

Såå, jeg holder på å skrive en ny historie. Det blir en JB historie som dere forhåpentligvis vil like. Men jeg har et problem og det er at jeg sliter med å finne på navn til historien. Jeg har mange forslag men ingen som er perfekte hvor jeg får den "ja, perfekt" følelsen, hvis dere skjønner, haha! Så derfor håpte at dere kanskje ville hjelpe meg? Hvis dere har noen forslag, kommenter under. Skriv hva du kommer på uansett hva det er :) 

 



 

Maraton: skinny love - 48 siste del

Øynene mine sperret seg opp. Foran meg lå Ace død. Jeg skjønte ingen verdens ting. Don  og Omer løp plutselig ut av rommet sammen med de andre mennene. Jeg så bort på guttene som så like skjokkert ut som meg. «Chloé, det er et sverd rett utenfor døren. Hent det» sa Chris kjapt. Jeg gjorde som han sa og hentet sverdet. Og like etter kuttet jeg opp tauet rundt håndleddet på Kendrick. Jeg ga oppgaven videre til han. Jeg var så skjelven i hendene at jeg sikkert ville kutte alt annet enn tauene hvis jeg fortsatte. Da Kendrick hadde fått løsnet tauet på Jason slapp han sverdet og snudde seg mot Chris. Jason gikk raskt mot meg og klemte meg godt. Å kjenne kroppen hans inntil meg var noe av det beste jeg kunne føle. Jeg som trodde han døde. Tårene strømmet nedover kinnet i fortvilelse og redsel. «shh» hvisket Jason inn i øret mens han strøk meg på ryggen. Jeg kunne kjenne hjerte hans banke hardt. «jeg er her nå» hvisket Jason. Jeg trakk han godt inntil meg, som om jeg hadde all verdens tid. Men sannheten var at det var noen andre her, som nettopp hadde drept Ace. «kom» sa Jason og tok et godt tak rundt rundt hånden min. Vi alle snek oss videre inn i huset i håp om å ikke bli sett av noen. «der er de» sa Chis og pekte på 6 pistoler som lå på et bord lengre borte. Guttene hentet de raskt og skjekket at alt var greit med de. «idioter som ikke tar ut kulene» flirte Kendrick. Chris skulle til å svare men stoppet opp da flere skudd ble avfyrt. «kom» sa Jason og tok hånden min. Vi listet oss bortover den svære gangen og videre opp en trapp. «vi må splitte lag» sa Kendrick. «jeg tror vi skal la de to gå sammen» sa Chris mot Kendrick. Han nikket seg enig. Guttene snakket fort sammen og å komme seg ut mens jeg ble stående på sidelinjen. Jeg greide ikke å konsentrere meg orgentlig. «kom» sa Jason og ledet meg bortover gangen med mange dører på hver side. «fortsett bort der, jeg skal bare skjekke noe» sa han og pekte bortover gangen. Jeg svelgte hardt og nikket. Jeg snudde hjørnet og stoppet helt opp da jeg så hva som lå framfor meg. 

Flere lik lå bortover gulvet som om det skulle ha vært dekorasjon. Jeg snudde hodet raskt og svelgte hardt før jeg begynte å gå. Sakte gikk jeg mellom hvert menneske som lå dødt på gulvet. Jeg kastet et blikk på veggen som hadde blod sprutet over hele seg. Jeg skulle til å gå forbi en dør da noen tok fatt i ankelen min og dro den til seg. Jeg stupte ned mot bakken og snudde på hodet fort. En mann med blod over hele seg dro til seg foten. Jeg skrek så høyt jeg kunne av skjokk og redsel. Var ikke han død? Hvor mange andre her var egentlig dø? Han tok et tak med den andre hånden lengre oppe på leggen min og dro meg ned mot han. Like etter holdt han fast den andre foten mens han dro meg enda mer ned mot han. «slipp meg» ropte jeg høyt og prøvde å dra til meg føttene. Jeg så Jason dukke stresset opp foran oss. Han hevet armen med pistolen og lukket det ene øyet for å sikte. Før jeg fikk gjort noe, ble mannen skutt i hodet. Jeg rev til meg beina og reiste meg så fort opp at jeg mistet balansen igjen. Jason kom kjapt mot meg og løftet meg opp som om jeg veide ingenting. «går det bra?» spurte han. Jeg nikket på hodet uten å greie å si noe. «kom» sa han og tok hånden min igjen. Vi gikk videre bortover gangen og kom ned til en ny trapp. «her er yttergangen» hviske Jason og pekte mot en stor dør som var kanskje 5 meter høy. Vi løp bort til døren, rev den opp og kom oss ut. 

Vi traff på guttene litt unna og løp igjennom skogen. 

 

«går det bra med deg?» Jason strøk meg i håret mens han så ned på meg. Jeg nikket forsiktig og dro dynen lengre opp til haken. Jeg var iskald. Vi var komt oss i trygghet etter 4 timer med gåing. Vi var hos en kompis til Chris som hadde to rom vi kunne låne. Kompisen hans var også kriminell og hadde derfor en del penger. Så huset han bodde i, var utrolig fint og stort. Vi hadde komt fram for 1 time siden og det første jeg gjorde var å låse meg inne på badet og sitte i dusjen i 30 minutter. Jeg måtte bare samle alle tankene mine.
Jeg så opp på Jason som så ned på meg. Vi hadde ikke snakket siden vi kom hjem. Jeg var utrolig nervøs. Jeg visste vi begge hadde følelser for hverandre. Og det skremte meg på et vis. Jeg hadde aldri hatt en orgentlig kjæreste. Jeg var redd for å bli såret. Jeg var livredd. Jeg så på leppene hans som jeg ville så gjerne kysse. Jeg hadde ikke kysset han siden vi lot som om vi var kjærester. Jeg så opp i øynene hans. De mest nydligste øynene jeg noen gang hadde sett. Jeg så på gutten som betydde så ufattelig mye for meg. Jason. Jeg ville så gjerne holde han inntil meg, som om det ikke var noe galt. Så jeg kunne kjenne alle bekymringer og problemer dufte vekk. Men selvom jeg hadde kroppen hans inntil min, så betydde det ikke at verden stoppet opp. Jason så meg lenge inn i øynene mine. Sakte åpnet han munnen men lukket den igjen. Som om han glemte hva han skulle si. Jeg vetet leppene mine med tungen mens jeg fiklet med fingrene. Jeg tok ikke øynene mine vekk fra hans. «jeg er forelsket i deg» hvisket han. Han så litt redd ut. Vi var begge redd for å si hva vi følte, i tilfelle vi ble såret. Det var som om fyrverkeri tok over sommerfuglene mine. Gleden spredte seg i hele kroppen og for meg, så stoppet verden opp i et sekund. Jeg hadde ventet lenge på å høre han si det. Jeg så han dypt inn i øynene og nikket. «jeg har følelser for deg» hvisket jeg. - «sterke følelser». Jeg var klam i hendene. Jeg hadde aldri sagt noe slikt til en gutt før. Jeg hadde aldri turt. Jeg hadde heller holdt meg unna. Men nå greide jeg det ikke. Jeg måtte si det. Jason fikk et smil rundt leppene, noe jeg og gjorde. Jeg satte meg litt opp og dro håret vekk fra ansiktet. «men jeg er redd» sa jeg lavt. Jason nikket. «jeg og. Men jeg kan ikke la det stoppe meg. Du betyr alt for meg nå» sa Jason. Jeg smilte mot han. Han strøk håret mitt litt vekk før hånden hans plasserte seg på bakhodet mitt. Like etter kysset han meg som om leppene mine var luft og han ikke fikk puste. 

 

Livet mitt hadde endret seg totalt. Men utrolig nok så var jeg heldig å være med en person som gjorde meg lykkelig. Og det var Jason McCann, min elskede. 


 

 

jeg håper dere likte historien! Gjerne legg igjen en kommentar om hvorfor dere likte historien, det setter jeg stor pris på!! 

 


Maraton : skinny love - 47

Ace slapp meg og gikk bort til Jason. «ja, jeg drepte henne. Jeg drepte henne slik at du ikke skulle få henne» sa han rasende mot Jason. «og nå har du funnet enda en» sa han og så på meg. Det var som et slag kom styrtende mot magen. Frysningene bredte seg utover hele kroppen og jeg ble fort tom i masken. «du våger ikke» sa Jason med sammenbitte tenner. «å, jo. Jeg våger» sa han og så på meg med et lurt smil rundt leppene. «men det er ikke jeg som skal gjøre det» sa han. Jeg så uforståelig på han. «heller ikke Don» sa han. «men Omer». «hva faen snakk» Kendrick stoppet å snakke da Omer kom inn med et enda lurere smil enn hva Ace og Don noen gang kunne lage til sammen. «hva?» sa guttene i kor. Jeg så overrasket på Omer. «dette kan ikke stemme» sa Chris og så rart på oss alle. «sorry gutter» lo Omer ondt. - «verden er ikke slik dere tror». Han så hånlig på oss alle. Jeg var så skjokkert, jeg greide ikke å si noe. Ikke en eneste ting. Omer var en person jeg kom godt overens med, en jeg nesten stolte på. Han var alltid så koselig, så grei. «det er jeg som har fått den fine oppgaven» sa han og så på meg. «ikke rør henne» sa Kendrick med en mørk, dyster stemme. Hvis ikke den skremte Omer, så skremte den hvertfall meg. Omer ignorerte hva guttene sa og gikk rett mot meg. 

 

Jason´s synspunkt 

 

Jeg kjente panikken i hele kroppen da Omer gikk mot Chloé. Jeg kunne ikke tro at Omer ville gjøre dette. Han hadde rundlurt hele gjengen. Jeg stolte på han. Jeg skjønte nå hvordan alle planene våre hadde gått rett vest noen ganger. Omer tok et tak rundt Chloé og dro ut en pistol han hadde på seg. For første gang var jeg livredd. Jeg kunne ikke la henne dø. Jeg ville ikke greie å komme meg igjennom det. Han plasserte pistolen inntil tinningen hennes mens en tåre rant nedover det rødlige kinnet. «noe dere vil si?» spurte Omer og så ondt på oss. Stresset rotete til ordene mine. Jeg greide ikke å si noe som helst, det var umulig. Jeg så Chloé inn i øynene mens jeg kjente tårene selv. 

«ikke drep henne» sa jeg kjapt. Alle i rommet ble helt stille og så på meg. «ta heller meg». Jeg svelgte hardt. Chloé så utrolig overrasket ut. Men fikk fort et engstelig ansiktsuttrykk. Don og Ace begynte å le. «så det er noe kjærlighet mellom dere ja» sa Ace og så på oss begge. Jeg svelgte hardt uten å si noe. Men han hadde rett. END 

 

 

Hjertet mitt banket i ett sett da Jason nettopp ofret seg for meg. «takk for tilbudet men jeg vil heller drepe henne» sa Omer og pekte pistolen inntil tinningen min. Nok engang lot jeg en tåre trille nedover kinnet. Dette var kanskje mitt siste minutt. Min siste opplevelse. Jeg fikk nesten ikke puste. Dette var slutten på livet mitt. «du vil heller drepe meg» sa Jason. - «ingen vil plage dere mer. Og hvis dere dreper Chloé så vet dere selv at helvete er løs» sa Jason med en lav, mørk stemme. Jeg svelgte hardt. «alle tre vil lide» Jason var ganske så truende i stemmen. Ace, Omer og  Don så bort på hverandre og like etter kjente jeg presset fra pistolen gå vekk. «okei, da tar vi deg da» sa Omer og la pistol inntil hodet hans. Blodet bobblet i blodårene. Pusten stoppet nesten opp mens jeg kjente adrealinet og all type angst bygge seg opp. Jeg kunne ikke la han død. Jeg måtte gjøre noe. Jeg så meg diskré rundt men det var ingen gjenstander som kunne hjelpe.
Jeg lukket øynene sakte igjen mens jeg prøvde å få igjen pusten. Og før jeg fikk reagert, ble et skudd avfyrt. 


 

 

4 kommentarer :) 

Maraton : Skinny love - 46

Jeg så overrasket på han. «hei Chloé» sa han. Jeg svelgte hardt. Alt dette var helt sykt, jeg greide ikke å ta det orgentlig inn. Ace var her. Fyren som var min bestevenn som ble en psycko stalker på noen få sekunder. Og nå sto han er. Rett foran meg. 

Jeg så bort Ace som sto og stirret på meg. «hva gjør du her?» freste jeg mot han og gikk kjapt bortover gulvet. Forbi Don. Rasende. Det klikket for meg. Alt raseriet, alt, boblet opp og eksploderte. Jeg var rasende på Ace for hvordan han oppførte seg mot meg. For hvor lite respekt han hadde for meg. Jeg som stolte på han, fortalte hemmligheter, ting jeg ikke hadde fortalt noen. Alt for ingenting. Jeg dyttet han hardt i brystet så han nesten falt. «din jævla drittsekk» freste jeg mot han så jeg nesten spyttet på han. Han begynte å le hånlig av meg. «du er lettlurt, Chloé» sa Ace og tok plutselig tak i håndleddene mine. Han spente de fast inntil kroppen min mens han så truende på meg. «du skjønner ingenting» sa han lavt mot meg. Jeg svelgte hardt. Jeg kunne kjenne alle øynene i rommet på oss. Han snudde meg mot guttene mens han presset meg inntil kroppen hans. Han holdt den ene armen over magen min mens den andre ledige hånden berørte haken min. «er du blitt forelsket?» hvisket han inn i øret mitt mens jeg så på Jason. Han så tomt på meg, med de mest nydelige øynene jeg noen gang hadde sett. Ja, jeg var forelsket. «elsker du han?» hvisket han enda engang. Det var som om alt stoppet opp. Som om alle stoppet å puste, som om ingen bevegelser ble tatt. Det var bare meg og Jason i rommet. Elsket jeg Jason? Satte jeg så mye pris på han at jeg elsket han? Svaret kom fort. Ja, jeg gjorde det. Jeg elsket Jason. Jason McCann. Tankene mine duftet vekk da Ace snudde meg mot han. Ace dyttet meg hardt vekk så jeg føk inn i veggen. «oi, ro deg ned Jason» flirte Don. Jeg så bort på Jason som så ut til å klikke. «hold dere unna Chloé» freste han mot Don og Ace. Begge lo hånlig av han siden Jason ikke kunne hjelpe meg. «hvordan går det med Shelia da, Jason?» det ble helt stille i rommet. Jason så forvirret opp på han. «hva faen mener du?» snerret han mot han.  Ace flirte. «hun var litt av en skjønnhet. Men jeg greier ikke helt å bestemme meg om hvem som er penest. Shelia eller Chloé?» spurte han og så ned på meg. Jeg så skremt på han. Hva var planen hans egentlig? «så hvordan døde hun da?» spurte Ace og gikk litt nærmere Jason. Chris og Kendrick så drepende på Ace. De kunne drept han på sekundet om de fikk sjangsen. «du fant henne bare ikke tilfeldigvis i skogen med et skudd i brystet?» spurte han og så på Jason. Jason så tomt på han, som om han ikke skjønte et bær av hva han sa. Men så endret alt seg. «du drepte henne» sa Jason stille. Ace lo enda engang. «du skjønner» begynte han. «DU DREPTE HENNE» ropte Jason enda engang. Hjertet stoppet opp for 2 sekunder siden jeg kvapp sånn. «det har du helt rett i» svarte Ace og så på meg. «du velger alltid ut jenter med fint utseende» sa han og dro meg opp fra gulvet. Jeg så stygt på han. «Shelia var nydelig, jeg hadde sansen for henne» sa han før han dro meg inntil seg. «og du har plukket ut enda en» sa han inn i håret mitt. Jason så rasende på Ace. Han så helt knust ut. Lenge har de lurt på hva som skjedde med Shelia. Tydeligvis sto morderen rett bak meg. 


 

oida, hva tror dere vil skje? 

Maraton eller ikke maraton?

Heei dere! 

 

Går det bra? Jeg har da blitt ferdig med Skinny Love, er bare 3 deler igjen. Ble dumt at denne historien ble ganske kort i forhold til hva jeg pleier å skrive men slik får det bare være. Jeg vet også at ting kanskje går litt fort fram, kommer vell annpå hva dere mener, men jeg håper det går fint og :) 
Meeen, vil dere ha de siste 3 delene i morgen eller skal jeg fordele de utover dager?

Håper jeg får et fort svart på hva dere vil for ellers så kommer jeg til å fordele de ut på dager :)

 

 

Skinny love - 45

Hodet mitt dunket mye hardere enn hva det ville gjort, om jeg hadde drukket alkahol fra 12 om dagen til 12 om natten. Jeg dro hånden opp mot tinningen og kunne kjenne stivnet blod. Jeg var tilbake til Don sitt sted. Det var så stort her. Huset hans var som et kongerike fra 1800-tallet. Jeg skar en grimase og så meg rundt. Ingen av guttene var her. Var de død?! Jeg reiste meg forsiktig opp og vimset bortover gulvet. Jeg var svimmel men greide å holde meg på beina. Jeg listet meg bortover gulvet og videre ned en svær trapp. Da jeg kom ned trappen kom jeg til et stort rom som så ut til å være stuen. Det var to stoler foran en stor peis. Hjertet stoppet nærmest opp da jeg så Jason, Chris og Kendrick stå på knær med hendene bundet på ryggen. Jason så beklagende på meg. «neimen der er hun jo» sa en noen bak meg. Jeg snudde meg kjapt og så Don. Han hadde et fornøyd smil rundt leppene mens han hadde et svært sverd i hendene. Guttene hadde rett, han levde fortsatt på 1800 - tallet. Jeg tok et skritt vekk mens jeg så stygt på han. «jenten som Jason ble forelsket i» sa han. Jeg så fort bort på Jason som så rasende på Don. Jeg svelgte hardt. «hva vil du?» freste jeg mot han. Don kom nærmere meg, strøk fingeren sin under haken min mens han holdt blikk kontakt med meg. «du vet jeg liker litt action» begynte han. «men i dag, skal alt ende» sa han og så på guttene. «i dag, skal dere alle dø» sa han høyt. «eller kanskje jeg beholder deg» sa Don og så bort på meg med et ekkelt smil. Frysningene rant over hele kroppen da han lente seg mot meg og kysset meg på kinnet. Men jeg var livredd for å gjøre noe. Jeg var redd for at hvis jeg protesterte så ville guttene dø. «HOLD DEG VEKKE FRA HENNE» skrek Jason ut. Don lo høyt. «men før jeg ender deres liv med stolthet, så skal jeg fortelle dere noe» sa han. «i flere måneder har dere trodd at jeg er en tilbakestående idiot som ikke har skjønt planen deres» begynte han. «men jeg har visst alt hele tiden. Jeg har visst om deg lenge før Jason gjorde» sa han og så skarpt på meg. Guttene så ganske så overrasket ut og ikke minst forvirret. Noe jeg også var. «jeg har kontakter skjønner dere. Folk som jobber med meg. Folk dere ikke ville trodd samarbeidet med meg» sa han. Jeg så bort på Jason som så ut til å torturere Don i tankene. Jeg er nesten glad Jason ikke kunne drepe av tankene for det hadde ikke vært noe fint syn. «hva faen er det du snakker om?» snerret Kendrick mot Don. Jeg så på mennene som sto lengre bak i rommet, de så ut til å være livvaktene til Don. Han lo enda engang bare enda mer ondskapsfullt. Magen vrengte seg fram og tilbake. Jeg visste ikke hva Don var på vei til å si men jeg likte ikke hvor veien gikk. «Chloé, du husker vell Ace» sa han og to sekunder etterpå sto Ace i samme rom som meg. 

Skinny love - 44

Øynene mine sperret seg opp mens jeg nærmest skviste hånden til Jason. «faen» sa han stille. Var guttene i huset? Var de død? Eller hadde de komt seg ut i tide? Hjertet mitt banket hardt, så hardt at jeg kunne kjenne det utenpå brystet. Jason sto helt stille og så på huset brenne. «vi må bort dit» sa jeg stresset. Jason sto der fortsatt, like stille. Like rolig som han alltid var. «Jason» sa jeg og rykket i armen hans. Jeg så opp på han. Han stirret tomt på huset. Som om han var i en transe. Han var helt vekke. Jeg stelte meg foran han og så inn i øynene hans. «Jason» sa jeg enda engang og veide hånden min foran øynene. «vent her» sa han plutselig og gikk forbi meg. «hva? Nei, jeg blir med» sa jeg og gikk etter han. Han snudde seg brått rundt og så strengt på meg. «du blir her» sa han og var plutselig kald i stemmen. Jeg sukket oppgitt. «Jason» sa jeg lavt. Klar for å snakke ut om hvorfor han ikke kunne bli så kald mot meg, bare han ikke fikk det som han vil. «hvorfor kan du ikke bare la meg væ» «for jeg kan ikke risikere å skade eller miste deg» sa han plutselig. Jeg så overrasket på han mens hjertet mitt banket enda mer enn hva det noen gang hadde gjort. «vær så snill» øynene hans var myke og han så svært bekymret ut. - «bare bli her». Han holdt et godt tak rundt hendene mine. Jeg nikket sakte. «greit, jeg blir her» sa jeg stille. Jason nikket sakte før han snudde seg. Og jeg ble stående alene i skogen, usikker på hva som ville skje og utrolig overrasket over hva Jason nettopp hadde sagt. Var han virkelig redd for at noe ville skje meg? Selvom jeg var i en forferdelig situasjon så greide jeg ikke å lavære å la munnviken danne et lite smil. En lettelse fylte hele kroppen, det var deilig å vite hvor jeg hadde Jason. Han brydde seg om meg, og forhåpentligvis litt mer enn en venn. For uansett hvor gal jeg var, så var jeg forelsket i han. De siste dagene hadde følelsene vokst fort og de ble voldsomt forsterket da han tok meg til det stedet han ikke hadde vist noen. Jeg betydde noe for han! Min lille boble sprakk da jeg hørte noen skudd ble avfyrt og et skrik fylte skogen. Jeg snudde meg kjapt og så meg rundt. Jeg kunne ikke se noen. Jeg stelte meg inntil et tre mens jeg holdt øynene åpne. Og slik satt jeg lenge. Jeg holdt blikket på huset som knakk sammen etterhvert. Det måtte gå bra med Jason og guttene. Det kunne ikke skje de noe. Uten å tenke meg orgentlig om, reiste jeg meg opp og gikk mot huset. 

 

«Chloé» ropte noen på meg. Jeg snudde meg brått og fikk øye på Don. Han sto med et glis foran meg med en pistol i håndgrepet. Jeg svelgte hardt mens jeg lot blikket gli forbi Don. Bak han sto alle guttene med en pistol inntil hodet, inkludert Jason.  

 


Skinny love - 43

 

Jeg studerte måten han gikk på, hvordan armen hans svingte fram og tilbake for hvert skritt han tok. Jeg kastet et blikk på håret hans som, som alltid, var perfekt stylet. Jeg smilte smått for meg selv. Han var virkelig kjekk. Jeg skjønte det ikke. Han hadde alt. Utseende og personligheten. Vell, livsstilen hans kunne hatt en endring, men innerst inne så var han faktisk en god person. 

 

Jason´s synspunkt. 

 

Jeg kunne høre skrittene hennes bak meg. Hver gang vinden blåste, trakk jeg pusten dypt inn, slik at jeg kunne lukte parfymen hennes. Den var utrolig god. Jeg smilte smått for meg selv. Jeg likte Chloé, mer enn jeg burde. Men jeg kunne ikke noe for det. Hun var perfekt. Hun hadde utseende og personligheten. Hun hadde et varmt, hjerte av gull. Hun brydde seg om andre og det smittet over på meg. I det siste slet jeg med å fullføre det jeg skulle, for jeg kjente samvittigheten mye fortere enn hva jeg noen gang hadde gjort. Selv når jeg var sammen med Shelia. Jeg ville alltid elske Shelia, men Chloé var annerledes. Hun var spesiell. Hun var min type drømmejente. Utseende var perfekt. Håret hennes som var kort da vi møttes var nå blitt mye lengre. Det rakk ned til ribbebeina. De spesielle øynene hennes traff meg hver eneste gang hun så meg inn i øynene. Måten hun lo på fikk alt til å krible. Jeg fikk sommerfugler av å se på henne. Jeg ble nesten skjelven da hun tok på meg. Jeg innrømte det aldri for henne, men jeg var forelsket i henne. Uansett hvor hardt det var å innrømme det, for jeg kunne ikke gjøre noe med det. Jeg kunne ikke bli sammen med henne. Det var for riski. Det fikk jeg lært etter at jeg var sammen med Shelia. Jeg kunne ikke sette Chloé i fare. Jeg sukket lavt for meg selv før jeg kastet et blikk bak på Chloé som trippet bak meg. Hun smilte et søtt smil mot meg og av å se på det nydelig smilet hennes, så forsvant alle bekymringer. Var det verdt å satse på henne? Ville forholdet vårt vare? Ville hun utnytte meg så hun kunne komme seg hjem? Hele tanken skremte meg, men på en god måte. Jeg kastet et blikk foran meg og kunne se huset. All glede jeg hadde i kroppen forsvant fort da jeg skjønte at noe var galt. END 

 

Jason stoppet opp og stirret på huset foran oss. «hva er det?» spurte jeg forsiktig og stelte meg ved siden av han. Han ristet på hodet mens han fortsatte å ha blikket på huset. «ingenting» mumlet han før han så seg rundt. Jeg visste han løy. Han var plutselig mørk og stille i stemmen. Måten han så seg rundt fikk meg til å se meg rundt og. Var det noen her?

 

«Jason» sa jeg bekymret og tok hånden hans. Han klemte den fort. Jeg skar en grimase mens jeg så opp på han. Øynene hans vandret fram og tilbake rundt oss. Han analyserte hele skolen. Scannet den som om det skulle vært miner plassert i bakken. Jeg visste noe var galt. «er det noen her?» spurte jeg forsiktig. Før jeg fikk sagt noe mer sprengte huset foran oss i luften. 


 

oida .. mere ? 

Skinny love - 42

«er dette ekte?» spurte jeg med vidåpne øyne og munnen på halvt gap. «jupp» sa Jason og smilte stolt. Jeg kunne ikke tro det, vi var midt i Desember men det som var foran oss fikk meg til å tro vi var i Juli eller August. Det var helt utrolig å se. «er det en sånn tropisk kilde eller noe?» spurte jeg og tok et steg nærmere. «jeg vet faktisk ikke, men man skulle tro det» sa han og gikk etter meg. Det var masse trær rundt oss noe som gjorde alt mer tropisk enn hva det allerede var. «se der» sa jeg og pekte bort på en liten båt. Jeg så spørrende bort på Jason som så like ivrig ut som meg. «kom igjen» sa han og ga et nikk med hodet før vi gikk bort til den lille båten som lå klar for oss på vannet.

 


Vi satte oss oppi og begynte å ro oss ut på midten av vannet. Vannet var krystall blått. Jeg kunne se sanden som lå på bunn. «dette er helt utrolig» sa jeg med et stort smil mens jeg så meg omkring. Jason snudde seg mot meg og så på meg. «det er det» sa han og så seg rundt. «det er ikke mange som vet om dette stedet her» sa han like etter. «det er litt gjemt» mumlet jeg. Jason nikket. «jeg har ikke vist dette stedet her til noen, ikke Shelia engang» sa han og så alvorlig på meg. Shelia? Jeg så uforståelig på han. Gløden han hadde i ansiktet forsvant sakte. «Shelia var eksen min» sa han lavt. Jeg svelgte hardt. «oppkalte Keri og Kendrick barnet sitt opp etter henne?» spurte jeg. Jason nikket. Jeg hadde all respekt for Shelia men å vite at Keri og Kendrick hadde oppkalt barnet sitt etter henne, svidde faktisk. Det var vanskelig å konkurrere mot noe sånt. De andre i gjengen likte henne tydeligvis veldig godt og jeg vet at de fleste ikke likte meg. Jeg følte meg plutselig veldig usikker. Jeg kunne aldri vinne Jason på den måten hun hadde gjort. Jason tok henne sikkert med på alt, snakket til henne om alt og åpnet seg fullstendig for henne. Men for meg, så var ting annerledes. «jeg har aldri tatt henne med opp hit» sa Jason plutselig. Jeg så inn i øynene hans. «hva?» spurte jeg en smule overrasket. «den eneste personen jeg har tatt med hit, er deg» sa han. «hvorfor meg? hvorfor tok du ikke med Shelia?» spurte jeg forsiktig. Jason trakk på skuldrene. «det føltes ikke riktig» sa han lavt. Jeg følte for å smile så stor jeg kunne men jeg var helt alvorlig. Jeg kunne ikke tro det. Jason hadde aldri tatt henne med opp hit, men han tok meg. Det var et eller annet i kroppen som myknet opp litt. Jeg måtte slutte å sammenligne meg selv med Shelia. Hun var død. Hun kunne ikke gjøre noe. Det var Jason som kunne gjøre noe, det var han som bestemte hva han ville. Ingen andre. «det føles riktig å vise deg dette stedet» sa han rolig. Jeg smilte svakt mot han. «det betyr mye» sa jeg lavt. Jason smilte mot meg. Jeg følte meg lettet. Jeg var glad Jason ikke tok meg med til steder han hadde vist Shelia. Jeg likte at han tok meg med til helt nye stedet. Det var en begynnelse for oss, ingen fortsettelse på deres forhold. 



 

mere? :)

Skinny love - 41

Jeg fikk fort et smil rundt leppene. Jason var lenger ikke sur på meg og det føltes ut som om 20 KG hadde fløyet av begge skuldrene mine. Jeg følte meg utrolig lettet for stemningen i huset de siste dagene hadde ikke vært lett. Jeg reiste meg opp og fulgte etter Jason. «jeg skal vise deg noe, så du må skifte. Jeg møter deg utenfor om 10 minutter» sa han. Jeg nikket kjapt mot han. Han smilte stort til meg før han forsvant. Jeg derimot, styrtet inn på rommet til Omer igjen i hast om å finne noen klær jeg kunne gå med. Jeg var utrolig nysgjerrig på hva han skulle vise meg. Jeg smilte fra øret til øret, jeg hadde en følelse på meg at dette ville bli en bra dag. 

Jeg tok på meg noen klær og fikk fikset meg kjapt. Med andre ord, dekke over de enorme posene jeg hadde under øynene. Jeg fikk også håret under kontroll og frisket opp ansiktet. Jeg hadde ikke noe særlig lyst til å se ut som en zombie, så jeg gjorde det som måtte til for at det ikke skulle skje.
«hvor skal vi?» spurte jeg nysgjerrig mot Jason. Han sto klar utenfor døren. «du får se senere» sa han og smilte spent mot meg. Vi begynte å gå bortover den lille stien og videre inn i skogen. Jeg var ikke så veldig komfortabel i skogen, den var så stor, så mørk. Den var skummel. «går det bra?» spurte Jason og la en hånd på ryggen min. Jeg nikket forsiktig mot han. «er bare ikke så veldig gøyt å gå i en skog» flirte jeg. Jason nikket. «vi er snart ute av skogen» sa han og ga meg et varmt smil. Jeg nikket forsiktig og så meg rundt. Så lenge det ikke var noen her for å angrepe oss så var jeg fornøyd. 

«du kommer til å elske stedet jeg har tenkt å vise deg» sa Jason ivrig. Vi hadde komt oss ut av skogen og nærmet oss stranden. «jeg er spent» sa jeg og bet meg forsiktig i leppen. «damene først» sa Jason da vi gikk ombord på en liten båt. Jeg gikk opp i båten med Jason bak meg. «okei, så først må vi bare komme oss til dette stedet. Det tar oss 1 time med båt» sa han og like etter begynte å båten å kjøre. Hvem som kjørte båten visste jeg ikke men akkurat nå brydde jeg meg ikke. Jeg var så spent på hvor vi skulle og veldig ivrig over at jeg satt her med Jason. «åh» sa jeg forsiktig da jeg la merke til soloppgangen. Himmelen var nydelig å se på og det var soloppgangen også. «her» sa Jason og ga meg et teppe han hadde funnet fram. Jeg tok det i mot og slengte det rundt meg før jeg ble sittende å se på soloppgangen. Jason satte seg bak meg og dro meg inntil seg. «unnskyld» hvisket han mot meg. Han la armen sin over brystet mitt og trakk meg enda mer inntil seg. Jeg lukket øynene med et smil. «det går fint» sa jeg og tok et tak rundt armen hans. Hjertet mitt banket hardt. Jeg innså først nå, for orgentlig, at jeg begynte å få følelser for Jason. Og de vokste fort. 


 

hva syntes dere? :)

Skinny Love - 40

såå jeg må bare fortelle dere noe kjapt. Denne historien har jeg mistet motivasjon til, noe som suger, mildt sagt! Så jeg har egentlig bare lyst til å avslutte den, men jeg skal selvfølgelig gjøre det på en orgentlig måte. Så jeg håper dere respekterer at jeg noen ting vil komme litt fortere enn planlagt. Delene framover komme også til å bli litt kortere slik at historien ikke blir ferdig med engang.  Men ja, ellers håper jeg dere liker historien ! Tusen takk for at dere kommenterer :* 


 

Jeg banket forsiktig på døren til Jason og ventet på at han skulle åpne den. «hva vil du?» freste Jason mot meg. «ehh, uhm» kom det ut av meg. Han fikk meg til å føle meg usikker og nervøs. «eh, jeg vill bare si unnskyld» sa jeg forsiktig. Jeg så opp på Jason som så en smule skjokkert ut. «det var ikke meningen å spørre så mye om» jeg stoppet opp. Hvordan kunne jeg forklare dette uten å nevne eksen? - «ting du ikke ville snakke om. Jeg skjønner jeg gikk over grensen og at du ble sur. Så igjen, unnskyld» sa jeg lavt. Jason nikket svakt. Like etter lukket han igjen døren uten å si noe. Jeg sukket for meg selv, i det minste så smelte han den ikke igjen da. Jeg listet meg tilbake til Omer sitt rom og la meg ned på madrassen. «går det bra?» spurte Omer da han så hvor skuffet jeg var. Selvfølgelig var jeg skuffet, jeg ville at Jason skulle tilgi meg. Jeg ville ikke at han skulle være sur og kald. Jeg likte det ikke. «joda» mumlet jeg og dro dynen over meg. Det ble helt stille i rommet. Ingen sa noe. Jeg stirret opp i taket mens Omer holdt på med sitt.
«du vet» begynte Omer. Jeg så langsomt opp på han. «jeg tror Jason liker deg sånn egentlig» sa han. «hva mener du?» spurte jeg nysgjerrig. «altså, han har aldri brydd seg så mye om en jente før. Han er faktisk ganske snill mot deg» . «snill? Han er jo bare kald mot meg» sa jeg forundret. «okei, det er fordi du tøyde grensene hans» forsvarte han Jason. Jeg nikket. «ja, sant det». «men det at han trener deg, gjør han fordi da vet han at du har en bedre sjangse på å overleve. Han hadde ikke gjort det hvis han ikke brydde seg om deg» sa Omer og ga meg et lurt smil. Jeg kjente kilingen i magen. Var det sant? «bare gi han litt tid så vil han bedre seg» han. Jeg nikket. Han hadde rett, jeg burde bare vente til Jason var klar. 

 

«Chloé». Jeg våknet sakte opp av at noen ristet i meg. «Chloé» sa stemmen enda engang og jeg kune kjenne noen fingre gli opp og ned på armen min. Åh, det var behagelig. Jeg åpnet øynene og kunne se Jason sitte på huk framfor meg, i mørket. Jeg så uforståelig på han. Var noe galt? «hva skjer?» spurte jeg med en hes stemme. «shh» sa han rolig og la fingeren sin foran leppene sine. Jeg nikket forsiktig og så meg rundt. Omer lå og sov godt under dynen. Jeg ville også det men akkurat nå var jeg så nysgjerrig på hvorfor Jason hadde vekket meg midt på natten. Og han hadde heller ikke på seg treningstøy så vi skulle ikke ut å trene. «bli med meg» sa han. Stemmetonen var helt annerledes enn hva den hadde vært den siste uken. Den var leken og glad. Og det gjorde meg enda mer spent og nysgjerrig på hva planene hans var. 

Skinny love - 39

Jason sto rett foran meg og stirret meg inn i øynene. Det var det eneste vi gjorde. Jeg rulte leppene mine forsiktig sammen. Han hadde forklart hvorfor vi skulle trene litt ekstra mye framover, det var for at jeg skulle greie å forsvare meg selv. Jason hadde forklart meg enklet hva som var lurt å huske på. Noe av det var å være forbredt. Noe jeg overhodet ikke var når Jason hevet neven og plasserte den rett i ansiktet mitt. «faen» mumlet jeg for meg selv mens jeg holdt hånden over nesen. «hva sa jeg?» sa Jason og slo ut armene. Jeg himlet med øynene før jeg rettet meg opp. «stram musklene» sa han. Jeg gjorde som han sa. «det er ikke mye å bruke her» sa han og tok et tak i muskelen min. «au» sa jeg og dro til meg armen da han presset på den. Jason pustet tungt ut, tydeligvis var han oppgitt. «dette funker ikke, du er ubrukelig. Du greier ingenting» sa han og så kaldt på meg. «du er svak, du eier ikke muskler og får vondt for ingenting» sa han. Jo mer han ramset opp, jo sintere ble jeg. All aggrasjon jeg hadde samlet opp sprakk. Jeg tok et kjapt steg nærmere Jason og skjøt neven mot han. Selvfølgelig var refleksene hans ganske gode så jeg traff han ikke. Han så overrasket på meg men fikk fort et smil rundt leppene. Og det var først da jeg skjønte hva han holdt på meg. «bra» sa han. Jeg så bare stygt på han. «kom, igjen slå meg igjen» sa han og vinket mot seg med fingrene. Jeg så usikkert på han. «gjør det da» sa han. Jeg skjøt neven mot han enda engang men traff ikke. «ta hendene opp mot ansiktet, slik» sa han og viste. Jeg gjorde som han viste meg og så på han. «også kan du ta beina litt lengre fra hverandre, så har du bedre støtte» forklarte han. Jeg tok beina litt lengre fra hverandre. «også prøv å slå meg engang til» sa han. Jeg så på han i noen lange sekunder før jeg hevet neven mot han. «hvorfor sier du at jeg skal slå deg hvis du bare går unna?» spurte jeg oppgitt. «for jeg du ikke vil greie det» sa han. Okei, nå var det nok! Han kunne glemme å oppføre seg slik han gjorde. Jeg skjøt neven så fort jeg kunne mot han, og så hardt jeg kunne. Og jeg traff. Jason fikk et hardt slag rett i ansiktet. Han så overrasket på meg. «okei, det virker» sa han og virket fortsatt litt forbløffet over at jeg faktisk greide å slå han. Jeg følte meg faktisk litt stolt. Det var sykt å si, men jeg var det. Jeg hadde faktisk greid å slå Jason McCann. Jeg var ikke stolt over å ha slått et menneske, for all del. «okei, vi fortsetter» sa Jason. Og i flere timer holdt vi på med å trene. Vi trente styrke, boksing og kondis. Og jeg hadde aldri i hele mitt liv vært så utmattet.
Jeg hadde komt ut av dusjen etter 1 time på badet. Jeg hadde sittet i dusjen i 30 minutter og stirret i veggen for jeg orket ikke å shamponere håret. Hele kroppen var som gele. «skal du ha noe mat?» spurte Omer. Jeg ristet på hodet. «jeg er ikke sulten, ellers takk» sa jeg lavt. Jeg la meg ned på madrassen og pustet godt ut. Jeg visste ikke helt hvor meg og Jason sto nå jeg. Var han fortsatt sur på meg? Han var egentlig ganske kald mot meg hele tiden men han snakket jo med meg. Var ikke det et godt tegn? Et lite et i hvertfall? Jeg lukket øynene, jeg var utrolig trøtt. Jeg gjespet høyt for meg selv før jeg pakket meg godt inn i dynen. 

7 dager senere var jeg nesten like øm i kroppen. Jason hadde vekket meg hver eneste dag klokken fem for at vi skulle trene. Og jeg hatet det. Hvorfor kunne han ikke bare vente til klokken var 9 i hvertfall? Hvorfor klokken 5 på morngingen?
Men i dag hadde Jason latt meg få en dag fri, noe jeg var utrolig takknemlig for. Min plan var å ligge strakt ut på sengen hele dagen og bare småsøve så lenge jeg kunne. Men en ting som sto på listen min var å si unnskyld til Jason. Noe jeg enda ikke hadde gjort, bare på grunn av nervøsiteten som bygde seg opp hver eneste gang. 


Skinny love - 38

Vi var komt tilbake til huset og Jason var veldig klar for å gjøre styrke. Noe jeg overhodet ikke var flink i. «trener du ofte styrke?» spurte Jason. Jeg ristet på hodet. Nok engang himlet han på øynene. «hvorfor gjør vi dette her egentlig?» spurte jeg og så på Jason. «fordi vi trenger muskler» sa han kjapt og begynte å gjøre armhevninger. «skal du bare stå der og glo?» snerret han mot meg. Jeg ristet på hodet og begynte å ta armhevninger. Jason tok så mange at jeg nesten ble facinert. Hvordan fikk han det til? Jeg kjente jeg nesten ikke greide noe mer etter 12 stykker. På knær.

 «eier du muskler i det hele tatt du?» spurte Jason etter 15 minutters styrke. Jeg ristet oppgitt på hode. «er ikke mye av det skal jeg si deg» sa jeg rett ut. - «men det er jo ikke så rart da». Jason så spørrende på meg. «jeg har ikke fått nok søvn og ikke spist. Hva skal kroppen min gå på da? Gårsdagens tørre brødskiver?». Jason ga meg et kaldt, irritert blikk. «hvordan tror du verden foregår? At alle lever lykkelig og har det godt hele tiden? At alle har mat når de er sulten og seng når de er trøtt?» freste Jason. Jeg ristet på hodet. Ikke etter at jeg ble kidnappet. «du må faen meg slutte å sutre så jævelig» sa Jason. Jeg sa ingenting, istedenfor ga jeg han et surt blikk. Jeg skjønte ikke hva poenget hans var sånn egentlig. Jeg visste at det var mange som sultet og som ikke hadde et hjem. - «tenk på alle flyktningene Chloé. De kan gå 5 dager uten å spise og må dele en flaske vann på 20 stykker, tror du de gir opp?» freste han mot meg. Okei, nå skjønte jeg poenget hans. «nei» sa jeg lavt. «nei, nettopp. Gå og legg deg. Vi fortsetter hele senere» sa han og begynte å gå ut av rommet. «jeg gidder faen meg ikke mer» mumlet han for seg selv. Jeg sukket for meg selv. Jeg likte ikke at Jason var så kald mot meg. Men det var egentlig min feil. Jeg hadde tøyet en grense som var ganske så følsom for han. Noe han ikke likte å snakke om. Jeg skjønte det ikke var lett for han. Jeg burde si unnskyld. Jeg reiste meg opp og gikk opp på rommet til Omer. Han var fortsatt ikke i sengen. Hvor var han egentlig? Jeg hadde ikke hørt noe om at han skulle et sted. Hadde det skjedd han noe? Jeg blokkerte tankene ute og la meg ned i sengen etter å ha skiftet igjen. Jeg orket ikke å dusje nå, hvertfall nå som vi skulle fortsette med trening senere i dag. Årgh, jeg ville ikke trene. Kunne jeg ikke bare bli syk? Så slapp jeg å få Jason i nakken. Selvom jeg greide å blokkere tankene mine ute så greide jeg ikke å stenge ute følelsene. Jeg hadde dårlig samvittighet ovenfor Jason. Jeg skjønte jeg hadde gått for langt og nesten tvunget Jason til å snakke om det. Det var galt av meg. Virkelig. Jeg måtte si unnskyld så fort jeg kunne. Men først, måtte jeg sove. 


 

sorry for den lille bloggpausen jeg hadde !! 

Skinny love - 37

Don sto foran meg. Med kniven i hånden. Kniven han hadde brukt for å skade meg. Blodet mitt rant nedover knivbladet. Pusten min var altfor tung, jeg fikk nesten ikke puste. Jeg så ned på armen min. Det var så masse blod, jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. «CHLOÉ» skrek plutselig en stemme. Jeg snudde fort på hodet og så Don stå med den samme kniven foran strupen til bestemor. Han gjorde en brå bevegelse og like etter lå bestemor død på gulvet og dannet en bloddam.

Jeg bråvåknet med svetten klistret på ryggen. Pulsen min var høy og jeg var mildt sagt ganske forvirret. Jeg kastet et blikk bort på sengen til Omer. Han var ikke der. Jeg flyttet blikket videre og fikk fort øye på en skygge i rommet. «kom». «hva gjør du Jason?» spurte jeg. Jason som var på vei ut av rommet, snudde seg og så kaldt på meg. «kom» gjentok han. Jeg så nervøst på han men reiste meg. «vi skal trene» sa han. «hæ? nå? Klokken er jo ikke mer enn halv fire om natten» sa jeg og så overrasket på han. «so?» spurte han og så dumt på meg. «gjør deg klar. Vi drar om 5 minutter» kommanderte han og forsvant. Jeg sukket for meg selv. Hva søren feilte det han? Hvem i huleste trener 4 om natten? Kunne vi ikke trene på dagen, når vi ikke gjorde noe uansett? «ja, i dag» snerret Jason mot meg. Jeg kom fort ut av min lille tankebobble og gikk inn på rommet til Omer. Jeg skiftet til noe treningstøy før jeg stelte meg trøtt ute i gangen igjen.
Jason kom ut av soverommet og ga meg et nikk som et tegn på at jeg skulle følge etter han. Så jeg gjorde det. Vi gikk ut av huset. Det var iskaldt ute. Tåken omfavnet huset og videre langt inn i skogen. «hvorfor skal vi trene nå?» spurte jeg og slapp ut et gjesp. Jason svarte meg ikke men begynte heller å småjogge. Jeg himlet med øynene og begynte å jogge etter han. Tempoet økte etter noen minutter og jeg begynte å tenke på alle sjangsene jeg hadde for å trene. Vi småjogget i likt tempo i en time uten stopp. Hjertet banket hardt og jeg kunne kjenne melkesyren i fingertuppenee. Jeg var virkelig ikke trent. Jeg stoppet opp og lente hendene mine mot knærene mens jeg pustet tungt inn og ut. 

Det var fortsatt like mørkt ute som det var for 1 time siden, men slik var det vell på vinteren. «gi meg to sekunder» sa jeg og så opp på en oppgitt Jason. Jeg reiste meg litt opp og strakk på ryggen før jeg kastet et blikk på Jason. «vi jogger tilbake til huset også fortsetter vi der» sa Jason og begynte å jogge videre. Årgh, jeg ville bare hjem til sengen igjen. 


Skinny love - 36

«Resten av tiden gikk han bare løs på meg og spurte om hvor pengene var» mumlet jeg mot Jason mens jeg fiklet med fingrene. Jeg hadde nesten ikke sett på Jason mens jeg fortalte hva som hadde skjedd. Jeg lurte virkelig på hvilke jente Don snakket om. «Jeg skal sørge for at Don aldri kommer nær de» «han sa at jeg akkurat var som henne. Og at det ikke var rart at jeg var i livet ditt nå» avbrøt jeg han. «hvem snakket han om?» spurte jeg. Jason så raskt opp på meg. «hvem er hun, Jason?» spurte jeg. Jason sine øyne ble fort kalde. «jeg sa du aldri skulle spørre om det igjen» sa Jason kaldt og rev meg opp av sengen. Jeg så overrasket på han. «Jason, hold opp» ropte jeg og dro til meg hånden. Hvorfor ble han sånn? Humøret hans var som en lysbryter. Han dyttet meg så hardt at jeg falt rett ned på gulvet og slengte døren igjen. Jeg så forbauset på døren. «hva skjedde?» spurte Omer like forbauset. Tydeligvis hadde han fått meg seg en god del. «jeg vet faktisk ikke» sa jeg usikkert og reiste meg opp. Omer skar en grimase før han vinket meg bort. «la oss gå ned å spise noe» sa han. Jeg nikket forsiktig, kastet et blikk på døren og gikk etter Omer. 

 

«spurte du han om noe eller hva?» spurte Omer nysgjerrig. Vi satt ved bordet og spiste frokostblanding. «jeg spurte om eksen hans for Don nevn» jeg stoppet opp da jeg så Omer sitt ansiktsuttrykk. «hva?». «du bør holde deg unna det temaet ass» sa han. «hva da? Hvorfor?» spurte jeg nysgjerrig. «jeg tror ikke jeg skal si noe» sa han og tok en skje med frokostblanding inn i munnen. «jo, plis. Jeg skjønner ingenting. Hvorfor gjorde de det slutt? Hva skjedde?» spørsmålet mine strømme ut. «hun døde» sa han lavt og så seg diskré rundt. «hva?» spurte jeg overrasket. Han nikket på hodet. «hvordan?» spurte jeg rett etter. Omer så tvilende på meg. «kom igjen, du kan ikke si plan A men ikke B» sa jeg. «ingen vet hva som skjedde, vi vet bare at hun ble myrdet» sa han enda lavere enn i sted. Jeg svelgte hardt. Stakkars Jason. 

 

8 dager hadde gått. 8 treige dager. Ingenting skjedde. Altså det trengte ikke å være noe mer drama eller mord, men guttene var halvdød. Ingen fant på noe, utenom Omer. Jeg hadde sovet på rommet til Omer i over 1 uke. Jason var iskald mot meg. Snakket ikke med meg, han oppførte seg som om jeg ikke eksisterte. Han så ikke på meg engang. Jeg skjønte jeg hadde gått over streken av å spørre så fælt om eks kjæresten hans etter at jeg fikk vite hva som hadde skjedd, men hvordan skulle jeg vite det på forhånd? 

Jeg satt egentlig bare på rommet til Omer og ventet på at Jason skulle snakke til meg igjen. Klokken var halv fire på ettermiddagen og jeg bestemte meg for å se etter Jason. Jeg reiste meg opp og kom kjapt ut i gangen. Det var iskaldt i hele huset. Jeg hadde pakket meg inn i de varmeste klærene jeg hadde. Det var mørkt i huset, ingen lys var på. 

 

Jeg gikk mot døren til Jason og banket forsiktig på. Jeg trippet forsiktig utenfor mens jeg ventet på at han skulle åpne den. Ville han skrike meg i fjeset? Skjelle meg ut? Jeg skar en grimase. Jason åpnet ikke døren. Var han her? Jeg mannet meg opp og tok tak i håndtaket. «Jason?» spurte jeg og så rundt i rommet. Han var ikke på soverommet. Jeg gikk litt lengre inn på rommet. Hjertet sto i halsen da jeg kjente en hånd på hoften min. Jeg snudde meg fort og fikk øye på Jason sto der. Øynene hans var triste. Jeg så kjapt på leppene hans. Sommerfuglene fløy rundt i magen av å tenke på kysset. Å kjenne kroppen hans inntil min på den måten var virkelig en følelse jeg ville kjenne på igjen. «unnskyld Chloé» sa han og så meg inn i øynene. «jeg mente ikke å oppføre meg slik jeg gjorde mot deg. Jeg bare» han stoppet opp. Han så ut til å slite med å forklare seg på en riktig måte. «det går helt fint» sa jeg og strøk han oppover armen. Den hvite t.skjorte hans framhevet tattoveringene hans som fylte opp hele armen. Jason så lettet på meg og ga meg et svakt smil. «du er så pen» sa han og så meg inn i øynene. Han løftet på fingeren og strøk den forsiktig bortover kinnet før han festet et lite hårlokk bak øret mitt. Nok engang begynte sommerfuglene i magen og kinnene mine ble gradvis varmere. 

 

Jeg sukket mens jeg så på døren. Hvorfor måtte jeg stå her og dagdrømme? Få forhåpningene mine oppe? Jeg turte jo ikke å gå inn engang. Jason var sikkert like sur på meg. Hva om han ble enda sintere hvis jeg gikk inn på rommet hans? «hva faen holder du på med?» snerret en stemme bak meg. Jeg snudde meg fort og så Jason stå der. Han så dumt på meg. «eh, ingenting» mumlet jeg usikkert. Jason himlet med øynene og gikk forbi meg mens han dyttet meg i skulderen. Jeg så etter han og fikk en dør slengt rett i ansiktet. Jeg pustet tungt ut før jeg gikk tilbake til Omer sitt rom. Hvor han var visste jeg ikke. Men akkurat nå var det like greit, jeg følte ikke for å være med noen nå. 


dere er så flinke med å kommentere, jeg blir utrolig glad ! 
Hva håper dere egentlig skjer framover? Er litt morsomt å lese :)

Skinny love - 35

«hvorfor våkner hun aldri?» hørte jeg en stemme si. Jeg blunket flere ganger før jeg lukket de igjen. «hun våkner nok snart» sa en annen. Det måtte være Omer. «hun har vært vekke i 2 dager». Jason var urolig i stemmen. «du, hvorfor så bekymret?» spurte Omer og jeg kunne bare forestille meg det luret smilet hans. «hæ?» svarte Jason usikkert. «kom igjen, du bryr deg unormalt mye om en jente» sa Omer og la på et lite flir. «hold kjeft, jeg bryr meg ikke engang» snappet Jason mot han. «greit» sa Omer igjen og flirte seg ut av rommet. Jeg svelgte hardt mens jeg strakk litt på armen. Hadde jeg virkelig vært vekke i 2 dager? Hva søren hadde skj.. vent nå litt. Don. Don hadde dopet meg. Idiot. «Chloé?» hørte jeg Jason si og bevegelse ved siden av meg. Jeg åpnet øynene og så han sitte ved siden av meg. «hei» sa jeg lavt. «hei» Jason var nå roligere i stemmen. «hvordan føler du deg?» spurte han. Jeg lukket igjen øynene for et sekund, svelgte hardt og åpnet de igjen. «det går greit» mumlet jeg. Jeg visste hvertfall nå at jeg var i tryggere hender enn hva jeg ville vært når jeg var hos Don. Og det hjalp veldig på stresset. Men likevell så var det så mange spørsmål jeg hadde fått etter at Don kidnappet meg, at jeg holdt på å sprenge.
«Chloé, husker du noe?» spurte han. Jeg nikket på hodet. Jeg kunne huske absolutt alt. 

«kan du fortelle meg det?» spurte Jason. Han var nå litt mer bekymret i stemmen. «ja, men kan jeg bare gå på toalettet først?» spurte jeg. Jason nikket fort på hodet. «selvfølgelig» sa han og reiste seg opp. Jeg smilte kjapt mot han før jeg reiste meg opp jeg og. Jeg var øm i korsryggen det kunne jeg kjenne nå. Da jeg kom inn på toalettet og gått på toalettet stirret jeg langt inn i speilbildet mitt. Guttene hadde fikset såret jeg hadde fått på armen. Blodet som var rundt ansiktet mitt var nå borte. Jeg sukket før jeg gikk inn igjen til Jason. Han satt i sengen og fiklet med fingrene. Jeg dro dynen godt rundt meg før jeg så på Jason. Sakte begynte jeg å fortelle hva som hadde skjedd og Jason satt å fulgte godt med. 

 

flashback 

 

Don så lenge på meg før han dro opp en kniv fra baksiden av buksen. Jeg svelgte hardt av å se på det sylskarpe knivbladet blende seg mot meg. Don tok plutselig tak i håret mitt, dyttet hodet hardt inntil veggen og lot kniven hvile ved strupen min. Pulsen min steg med engang. «hvorfor får jeg ikke pengene, hæ?» spurte han og dyttet hodet mitt enda engang inn i veggen. Jeg så skremt på han. «du kan få de» sa jeg på gråten. Jeg ville ikke risikere livet mitt for noen penger jeg såvidt hadde hørt om. Jeg ville sikkert greie meg fint uten. «hvor er de?» spurte han. «jeg vet ikke hvor de er» sa jeg og en tåre trillet nedover kinnet mitt. Don så meg langt inn i øynene og presset kniven enda litt hardere mot strupen. «hvor er pengene?» spurte han enda engang. Jeg ristet på hodet. «jeg vet ikke hvor de er» gråt jeg av redsel. Don så ned på armen min, løftet den litt opp og pekte kniven mot innersiden av armen. Jeg så vettskremt på han. «vær så snill» gråt jeg.  «du kan få pengene men jeg vet ikke hvor de er» sa jeg desperat. Don ignorerte hva jeg sa og lot tuppen av kniven leke seg fram og tilbake på huden. Den berørte meg forsiktig. «du ligger tynt av» sa han med en dyster stemme. «først lyger du meg opp i trynet, la meg tro at du og Jason faktisk er kjærester» begynte han. «pfft, han forelsket seg ikke i noen andre enn en spesiell jente». Jeg så forvirret på han. Hva snakket han om? En annen jente ? Hvem var det? - «også holder du en hemmlighet for meg. Så jeg spør deg igjen, hvor er pengene?». Jeg ristet på hodet mens jeg hikset. «jeg vet ikke» gråt jeg. Jeg skjønte jeg lå tynt ann nå. Jeg sto på en ganske så tynn is. Én bevegelse og jeg falt igjennom.. «jeg lover, jeg vet ikke» sa jeg mens jeg ristet på hodet. Før jeg fikk reagert dro Don kniven dypt bortover huden. Jeg skrek av smerte. Don tok ut kniven og så på blodet mitt som rant nedover knivbladet. Jeg så ned på blodet som strømmet nedover armen og dryppet ned på gulvet. Don slapp plutselig kniven ned på gulvet og tok et steg nærmt meg. Jeg snudde på hodet og så vekk mens tårene rant. Han strøk fingeren sin forsiktig over kinnet mitt og så på meg. «han forelsker seg ikke i andre enn henne» sa han på en måte som fikk det til å svi. Jeg var ikke forelsket i Jason men jeg var ekstremt betatt og derfor svidde det når han sa at Jason aldri ville bli forelsket i noen andre. Jeg hadde ikke peiling på hvem han snakket om men jeg visste Jason kjente en han var veldig følsom over. Jeg husket jeg spurte han om et spørsmål for lenge siden om han hadde hatt en kjæreste. To sekunder etter det spørsmålet var blitt spurt, satt jeg nede i kjelleren igjen. Helt alene.
«la oss bare få dette overstått» sa Don høyt og gikk noen skritt vekk fra meg. Han gikk bort til sofaen og plukket opp en stein. Like etter hev han den høyt over meg og like etter kom det tusen glassbiter over meg. De kuttet meg smått i ansiktet og på armen. «jeg vet ikke hvor pengene er» ropte jeg. Stemmen min var blandet av redsel, aggresjon og desprasjon. Jeg visste ikke hvor pengene var så hvorfor gjorde han dette mot meg? 



 

vil dere ha mer? Hva syntes dere om historien ? :) 

7 kommentarer 

hits